| dc.description.abstract | PISA-undersøkelsene har det siste tiåret vært toneangivende for nordisk utdanningspolitikk og deler av utdanningsforskningen, og offentliggjøringen av elevenes resultater møtes med stor interesse av media. Det som derimot er blitt viet langt mindre oppmerksomhet, er dataene som samles inn fra skolenes rektorer. Disse bærer i seg et betydelig potensiale med tanke på kvantitativ og komparativ rektorforskning generelt, og forskning på effektiv ledelse spesielt. Denne studien tar utgangspunkt i ledelseskonstruktene som inngår i PISA 2012 sin Index of Principal Management, og undersøker om disse har en begrepsvaliditet som er god nok til at de kan brukes for å belyse relevante trekk ved norske og svenske rektorers pedagogiske ledelse av skolen. De statistiske og teoretiske analysene som benyttes i denne sammenheng, inngår også i en prosess der svarene fra de norske og svenske rektorene tilknyttet rektors pedagogiske ledelse undersøkes på nytt. Formålet med dette er å etablere alternative ledelseskonstrukter som er bedre egnet til å belyse likheter og ulikheter mellom norske og svenske rektorer, og som ikke minst lar seg bruke i strukturelle modeller der sammenhengen mellom rektors pedagogiske ledelse og elevenes resultater undersøkes. Presentasjonen av norsk og svensk skole i teoridelen fokuserer på hvordan endringene i landenes utdanningssystemer de siste tiårene har påvirket grunnskolerektorenes mandat og handlingsrom. Når de ulike ledelseskonstruktene analyseres, gjøres dette med utgangspunkt i Hallinger (2003) sin fremstilling av instructional og transformational leadership, som er de to lederstilene som i størst grad har preget forskningsfeltet tilknyttet effektiv ledelse. De to lederstilene trekkes også inn som en sentral del av analyseapparatet i forbindelse med sammenligningen av svarene fra de norske og svenske rektorene. Studiens funn og deres betydning for forskningsfeltet kan kort oppsummeres slik: De statistiske og teoretiske analysene av PISA sin Index of Principal Management viste at de fire konstruktene som inngår i indeksen har betydelige svakheter, både når det kommer til konstruktenes psykometriske egenskaper og dere teoretiske fundament. Hvis det er et mål at PISA-undersøkelsene i fremtiden skal kunne gi flere og bedre analysemuligheter tilknyttet rektors pedagogiske ledelse, vil det være hensiktsmessig å både videreutvikle og utvide denne delen av skolespørreskjemaet. Jakten på alternative ledelseskonstrukter viste seg å føre frem, og de nye konstruktene danner ikke bare et utgangspunkt for en sammenligning av noen sentrale trekk ved norske og svenske rektorers pedagogiske ledelse, men gjør det også mulig å undersøke om det finnes signifikante sammenhenger mellom de ulike ledelseskonstruktene og elevenes resultater i PISA 2012. De alternative konstruktene kan også fungere som et konkret innspill i forbindelse med videreutviklingen av PISAs ledelseskonstrukter. Sammenligningen av svarene fra de norske og svenske rektorene tilknyttet de alternative ledelseskonstruktene viste at rektorene i de to landene, i likhet med utdanningssystemene forøvrig, utviser flere likhetstrekk enn forskjeller. Likevel ser man at svenske rektorer i noe større grad enn sine norske kolleger vektlegger ledelsesfunksjoner som forbindes med instructional leadership, der rektor inntar en mer aktiv rolle, og i større grad styrer, kontrollerer og evaluerer skolens praksis. Funnene tilknyttet de strukturelle modellene viser at det i mange tilfeller ikke lar seg gjøre å påvise en signifikant sammenheng mellom rektors ledelse og elevenes resultater. I de tilfellene der sammenhengen er signifikant, er regresjonskoeffisientene svært svake, noe som bidrar til å kaste et kritisk lys over betydningen av rektors pedagogiske ledelse for elevenes resultater i norske og svenske skoler i dag | nor |