Livstilfredshet: Om betydningen av personlighetsfaktorer og fasetter

Abstract

Formål: Forskning på subjektivt velvære har økt raskt de siste tiårene. Resultatene utvider vår forståelse av menneskelig funksjon og utvikling og komplementerer øvrig psykologisk forskning. Livstilfredshet sikter til et individs tilfredshet med livet i sin helhet, som utgjør den globale kognitive komponenten i subjektivt velvære. Teori og empiri antyder at stabile og konsistente individuelle forskjeller påvirker livstilfredshet i større grad enn ytre kontekstuelle faktorer. Formålet med studien var å undersøke kvantitative sammenhenger mellom personlighetstrekk og livstilfredshet. Foreliggende studie undersøkte hvordan personlighetsfaktorer påvirker livstilfredshet, additivt og interaktivt, samt hvordan spesifikke personlighetsfasetter bidrar til livstilfredshet. Studien undersøkte dessuten kjønnsforskjeller i sammenhengene mellom personlighet og livstilfredshet, noe tidligere forskning har etterspurt. Metode: Datamaterialet er hentet fra forskningsprosjektet «Personlighet, helse og livskvalitet» som drives av en forskningsgruppe fra Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo. Det populasjonsbaserte utvalget består av 1516 tvillinger som er tilfeldig trukket ut fra Nasjonalt Tvillingregister. Utvalgets gjennomsnittsalder var 58 år, som er høyere enn hva lignende studier baserer seg på. Etablerte instrumenter som NEO-PI-R og SWLS målte henholdsvis personlighetstrekk og livstilfredshet. Sammenhengene undersøkes hovedsakelig gjennom korrelasjons- og regresjonsanalyser. Avhengighet i dataene kontrolleres statistisk. Resultater: Samtlige personlighetsfaktorer i Femfaktormodellen påvirket livstilfredshet, men faktorene Ekstroversjon og Nevrotisisme var i tråd med teori og tidligere empiri de viktigste bidragsyterne. Statistiske interaksjoner mellom faktorer ble undersøkt og funnet signifikante; at personlighetsfaktorer samspiller i prediksjonen av livstilfredshet er ny kunnskap som bidrar i forståelsen av prosessene bak livstilfredshet. Studien bekrefter tidligere forskning som viser at utvalgte fasetter predikerer livstilfredshet bedre enn de brede faktorene. Fasetter som disponerer for affektiv balanse var de viktigste bidragsyterne for livstilfredshet. Analysene viser dessuten kjønnsforskjeller i sammenhengene mellom personlighetstrekk og livstilfredshet; til dels ulike personlighetstrekk virker tilsynelatende inn for menn og kvinners livstilfredshet. Resultatene diskuteres i lys av samspill mellom genetiske predisposisjoner, indre mekanismer og ytre påvirkningsfaktorer.