Abstract
Oppgavens problemstillinger: Formålet med denne longitudinelle delstudien var å undersøke om det var forskjeller i sosioøkonomisk status, rusbruk og psykiske vansker i graviditet og 4,5 år etter fødsel, samt rapportert sosial støtte ved 4,5 års oppfølging, hos en gruppe kvinner med rusproblemer sammenlignet med en gruppe kvinner med psykiske vansker. Utvalg, forskningsdesign og metoder: Hovedoppgaven baserer seg på et datamateriale som var ferdig innsamlet før oppgaven ble påbegynt. Delstudien som denne oppgaven baserer seg på, er et prospektivt longitudinelt prosjekt som opprinnelig fulgte tre grupper kvinner og deres barn fra graviditet til 4,5 år etter fødsel. I denne delstudien, består utvalget av to av disse gruppene: en gruppe kvinner med rusproblemer som ble rekruttert fra rusbehandlingsinstitusjoner i graviditet (N = 32), og en gruppe kvinner som ble henvist til poliklinisk behandling grunnet psykiske vansker i graviditet (N = 22), og deres barn (N = 56). Kvinnene ble intervjuet om sin sosioøkonomiske status, rusbruk, psykiske helse og sosiale støtte i form av partner i graviditet. Ved 4,5 års oppfølging ble kvinnene intervjuet om sin sosioøkonomiske status, sosial støtte fra familie, venner og partner, og om de mottok noen behandling for egne vansker og om det var igangsatt noen tiltak hos barna. I tillegg besvarte de spørreskjemaer som omhandlet deres psykiske helse og bruk av rusmidler. Independent samples t-test og paired samples t-test ble brukt for å undersøke gruppeforskjeller ved de to tidspunktene, og mixed ANOVA ble benyttet for å se på endring i psykisk helse over tid. Resultater og konklusjon: I denne delstudien viste det seg at kvinnene med rusproblemer hadde lavere sosioøkonomisk status, mindre sosial støtte i form av partner, mer bruk av illegale rusmidler og nikotin, samt flere antisosiale trekk enn kvinnene med psykiske vansker i graviditet. De hadde derimot lavere skårer på angst og depresjon enn kvinnene med psykiske vansker. 4,5 år etter fødsel hadde flere av mødrene i rusgruppen kommet seg ut i jobb og de fleste holdt seg rusfrie. Det var flere av mødrene med psykiske vansker som mottok behandling for sine mentale helseproblemer 4,5 år etter fødsel sammenlignet med mødrene i rusgruppen, mens det var flere barnevernstiltak i familiene hvor mødrene var i rusgruppen. Syv av mødrene i rusgruppen hadde mistet omsorgen for barna sine, men ingen av barna til mødrene med psykiske vansker hadde blitt omsorgsovertatt. Begge gruppene følte seg knyttet til sin familie og sine venner, men det var fortsatt færre av mødrene i rusgruppen som bodde sammen med en partner og som dermed var aleneforsørgere, sammenlignet med mødrene med psykiske vansker. Alt i alt tyder resultatene i denne delstudien på at kvinnene som ble innlagt grunnet rusproblemer i graviditet fortsatt hadde flere belastninger knyttet til sin livssituasjon enn kvinnene med psykiske vansker 4,5 år etter fødsel. Det er dermed viktig at de hjelpeinstansene som er involvert i arbeidet med disse familiene er oppmerksomme på at rusproblemer ofte er komplekst og henger sammen med mange andre vansker. Dette innebærer at familiene ofte har behov for oppfølging over tid, knyttet til for eksempel foreldrerollen, økonomi, motivasjon til rusfrihet og psykiske helseproblemer.