Troverdige voldtektsofre? Uttrykte emosjoners påvirkning på oppfattet troverdighet med fokus på kjønns- og aldersforskjeller

Abstract

Forskning har vist at emosjonene et voldtektsoffer uttrykker når hun avgir vitnemålet sitt, påvirker hvor troverdig hun blir oppfattet å være. De fleste tidligere studier som er gjort på dette feltet har kun benyttet én kvinnelig skuespiller, noe som gjør at de har dårlig generaliserbarhet. Fokuset for denne hovedoppgaven er å undersøke om voldtektsofres troverdighet blir påvirket av uttrykte emosjoner, og om det er noen kjønns- og/eller aldersforskjeller for hvordan uttrykte emosjoner påvirker vurdering av voldtektsofres troverdighet. Dette gjøres ved å plotte og analysere data som Heidi Sangnæs Staksrud samlet inn til sin hovedoppgave våren 2012. 20 kvinnelige skuespillere fremførte hver sin voldtektshistorie som om de var i et avhør, og dette ble filmet. Kvinnene uttrykte emosjoner i én av tre betingelser: Lystig, nøytral eller trist. 59 forsøkspersoner deltok i studiet. Alle forsøkspersonene fikk se filmklippene av alle kvinnene og mellom hvert filmklipp krysset de av på et spørreskjema der de blant annet vurderte kvinnenes troverdighet. Resultatene viser at voldtektsofre vurderes som mest troverdige når de gråter og uttrykker triste emosjoner, mindre troverdige når de har et nøytralt ansiktsuttrykk og minst troverdige når de smiler og uttrykker positive emosjoner. Kvinner oppfatter voldtektsofre som mer troverdige enn menn, men begge kjønn blir i like stor grad påvirket av uttrykte emosjoner. Forsøkspersoner som er under 30 år gamle blir mindre påvirket av uttrykte emosjoner når de skal vurdere voldtektsofres troverdighet enn forsøkspersoner som er over 30 år gamle. Resultatene fra dette studiet er betydningsfulle da alle forsøkspersonene ble utsatt for alle betingelsene, noe som gjør resultatene fra dette studiet mer valide og generaliserbare enn tidligere studier.