| dc.description.abstract | Forfattere: Benedikte Dybesland Breland og Ane Brenne Wigtil Tittel: Terapeutisk allianse i behandling av traumeutsatte barn og unge - Alliansens utvikling og betydning for arbeidet med traumenarrativen Veiledere: Tine K. Jensen og Tonje Holt Problemstilling: Formålet med denne studien var å få mer kunnskap om terapeutisk allianse i behandling av traumeutsatte barn og unge. Det finnes per i dag lite forskning på allianse hos denne gruppen. Siden de fleste evidensbaserte metoder anbefaler systematisk arbeid med barnets traumehistorie(r), var vi særlig interessert i å forstå mer om sammenhengen mellom allianse og arbeidet med traumenarrativen. Mer spesifikt studerte vi alliansen før, under og etter arbeidet med traumenarrativen, og undersøkte om det var ulik utvikling for en gruppe som oppnådde signifikant bedring ved behandlingsavslutning og en gruppe som ikke oppnådde signifikant bedring. Videre undersøkte vi om det var forskjell i utvikling av det affektive båndet og samarbeid om terapeutiske oppgaver, som er to dimensjoner av allianse. Metode: Utvalget er hentet fra en prosess- og effektivitetsstudie ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Vårt utvalg (alderspenn = 10-18 år, M = 14,9, SD = 2,3) ble valgt basert på endring i posttraumatiske stressymptomer (PTS-symptomer) fra behandlingsstart til avslutning, og på bakgrunn av dette inndelt i to grupper. Non-respondergruppen bestod av 10 barn med mindre enn ett standardavvik (SD) positiv endring i PTS-symptomer. Respondergruppen bestod av 28 tilfeldige utvalgte barn med positiv endring på ett SD eller mer i PTS-symptomer. Terapitimene var tatt opp på lydfil. Totalt 114 timer (tre i hvert behandlingsforløp) ble analysert ved bruk av "The Therapy Process Observational Coding System-Alliance Scale" (TPOCS-A). Resultat og konklusjon: En t-test for repeterte mål viste ingen signifikant forskjell i allianseskårer mellom de tre ulike måletidspunktene. Arbeidet med traumenarrativen ser dermed ikke ut til å ødelegge for alliansen i senere terapitimer. Vi fant ingen signifikant forskjell i utvikling av det affektive båndet og samarbeid om terapeutiske oppgaver, dette kan tyde på at det ikke er hensiktsmessig å dele allianse inn i disse to dimensjonene i analyser av TPOCS-A. En "mixed between-within subjects ANOVA" viste en tendens til ulikt utviklingsforløp av allianse for responder- og non-respondergruppen, og forskjellen mellom gruppene var størst under arbeidet med traumenarrativen. Dette indikerer at en god allianse under arbeidet med traumenarrativen er viktig for optimal klinisk bedring. | nor |