Abstract
Sambucus nigra L., svarthyll, har naturlig utbredelse i store deler av verden og har en lang tradisjonell medisinsk bruk. Deler av planten som har vært i bruk er bær, bark, blad og blomst. Det er gjort veldig lite forskning på innholdsstoffer og effekt av bær, selv om bærene har blitt brukt som blant annet laksativa, brekkmiddel, diuretika og mot forkjølelse lenge. I denne masteroppgaven utføres struktur- og aktivitetsstudier av høymolekylære forbindelser isolert fra svarthyllbær. Biologisk aktivitet ble undersøkt ved hjelp av komplementfikserende test og makrofagaktivitetstest. Innhold av LPS (lipopolysakkarid) ble testet for å se om LPS i prøvene påvirker makrofagaktivitet. 50 % etanol-, 50 °C vann- og 100 °C vannfraksjoner ble testet for karbohydratsammensetning. Det ble benyttet Yariv test for å finne ut om fraksjonene inneholder arabinogalaktan-II. Alle fraksjoner viste komplementfikserende aktivitet og makrofagaktivitet, men det var ingen sammenheng mellom aktivering av komplementsystemet og makrofagaktivitet, og mellom mengde LPS i prøvene og makrofagaktivering. Fraksjonene 50E-I-S2, 50E-I-S3, 50W-S2, 100W-S1 og 100W-S2 som var videre opprenset med ionebyttekromatografi ble testet for innhold av glykosidbindinger. Det ble også utført svak syrehydrolyse på disse fraksjonene. Enzymdegradering ble utført kun på 50E-I-S3. Det ble utført syrehydrolyse og enzymdegradering for å relatere strukturelle egenskaper til biologisk aktivitet. Blant de testede fraksjonene (50 % etanol- 50 °C vann- og 100 °C vannfraksjoner) viste noen fraksjoner høy komplementfikserende aktivitet. Effekten kan muligens relateres til høymolekylære sure polysakkarider og tredimensjonal struktur. En analyse av monosakkaridsammensetning viste at alle fraksjoner inneholder arabinose, galaktose, galakturonsyre og rhamnose, og det tyder på pektintype polysakkarider. Og en analyse av glykosidbindinger viste at alle fraksjoner sannsynligvis inneholder homogalakturonan (HG)-kjeder og RG-I områder. Det ble detektert AG-II i alle fraksjoner bortsett fra de nøytrale. Det ble gjort ved hjelp av bindingsanalyse og Yariv test. I de fleste fraksjoner ble det også funnet varierende mengder med mannose, glukose og xylose. Tidligere er det funnet xyloglukaner i frø og skall. Etter utførelse av svak syrehydrolyse ble arabinose avspaltet, noe som også fører til mindre forgreining. Etter svak syrehydrolyse ble det kraftig reduksjon av komplementfikserende aktivitet. Det tyder på at arabinosen og den tredimensjonale strukturen er viktig for aktivitet. Ved enzymdegradering med pektinase ble polysakkaridet spaltet opp i mindre biter. Hårete/forgrenede områder ble oppkonsentrert, og viste en økt komplementfikserende aktivitet. De høyt forgrenede områdene med bindinger typisk for AG-II hadde høyest aktivitet. De mest aktive del-fraksjonene hadde også relativt høy grad av forgreningspunkter på galakturonsyren. Noe som tyder på at den tredimensjonale strukturen og det hårete området spiller en viktig rolle for komplementfikserende aktivitet.