Å motsi Gud . Konstitueringen av selvet i menneskets gudsrelasjon. En teoristudie med utgangspunkt i Mark 7,24-30 og Matt 15,21-28

Abstract

Den bibelske beretningen om Jesus og den kanaaneiske kvinnen er en oppsiktsvekkende historie som har blitt tolket og debattert i århunder. Denne mastergradsoppgaven har som hensikt å undersøke om man kan forstå denne beretningen som en bekreftelse og anerkjennelse av menneskets subjektivitet og selvkonstituering i møte med Gud. For å undersøke temaet vil utvalgte deler av tekstens resepsjonshistorie blir studert, der Augustin, Martin Luther, August Herman Francke og Inger Anne Naterstad er fortolkerne som vil være i fokus. Videre vil det bli presentert tre ulike måter å lese teksten på i lys av moderne psykologiske teorier. Den første er teorien om et sant versus et falskt jeg, utviklet av Donald W. Winnicott. Den andre er intersubjektivitetsteorien slik den er utformet av blant andre Robert D. Stolorow og George E. Atwood. Den tredje og siste av teoriene tilhører Charles Taylor og handler om hvordan det vi holder for godt og meningsfullt bidrar til å bygge vår identitet og vårt selv. Historien om Jesus og den kanaaneiske kvinnen vil bli forsøkt fortolket i lys av disse teoriene. Oppgavens siste hoveddel inneholder en drøfting av aktuelle teologiske problemstillinger som reiser seg når de psykologiske lesningene møter det resepsjonshistoriske materialet. Viktige temaer her er inkarnasjonsperspektivet, hvordan vi forholder oss til tanken om et dynamisk gudsbilde, og hva som ligger i ydmykhetsbegrepet i denne sammenhengen. Avslutningsvis vil de teologiske konsekvensene av hvordan fortolkerne forholder seg til kvinnens adferd i dialogen med Jesus bli diskutert.