| dc.description.abstract | Denne studien undersøker hvordan unge muslimer på en videregående skole i Oslo reflekterer over og erfarer intern dawa-aktivisme (islamsk misjon rettet mot muslimer). Undersøkelsen er basert på intervjuer med 22 unge muslimske gutter og jenter, og fokuserer på tre aspekter som kan avspeiles i oppgavens problemstillinger: Først ser studien på hvordan informantene forholder seg til intern dawa-aktivisme. Dernest rettes oppmerksomheten mot informantenes opplevelser med aktivismen, hvor hovedanliggende er å se hvordan den påvirker de involverte. Til slutt belyses sammenhengen mellom ungdommenes ulike oppfatninger av intern dawa og hvem de anser som religiøse autoriteter. Studien viser at informantene forholder seg til intern dawa-aktivisme på tre ulike måter, som er utgangspunktet for en tredelt kategorisering. Den ene gruppen, dawa-aktivister, anser det som en religiøs plikt å utøve dawa, og er aktive i dette arbeidet selv. Den andre gruppen, passive støttespillere, er positive til aktivismen, men utøver ikke dawa selv av ulike grunner. Den tredje gruppen, opponentene, mener at aktivismen ikke passer innenfor rammene av islam, og ser det som unødvendig. På en side synes intern dawa-aktivisme å forene unge muslimer. I kretser der det anses som positivt, fungerer det motiverende, og oppmuntrer til etterfølgelse av islamske forbud og påbud i et samfunn der det ikke tas for gitt. På den andre siden synes intern dawa-aktivisme og føre til posisjonering blant unge muslimer. Det er ikke enighet om hva islamske påbud og forbud innebærer, og når enkelte gjør krav på å definere hva som er «det riktige islam», kan det for andre oppleves som provoserende. Disse forholdene belyses med globaliseringsteori (Olivier Roy) og identitetsteori (Anthony Giddens og Thomas Ziehe). | nor |