Abstract
Denne studien tar for seg hvordan bruken av det psykoaktive stoffet N,N-dimetyltryptamin – bedre kjent som DMT – er uttrykk for moderne religiøsitet eller spiritualitet. DMT-innholdige planter er tradisjonelt blitt anvendt i det sjamanistiske brygget ayahuasca i Sør-Amerika. I dag opptrer stoffet i nye syntetiske former i vestlige deler av verden, der det brukes av flere som middel for å oppnå intense åpenbaringer og åndelige opplevelser. I løpet av de siste par tiår har DMT fått økende oppmerksomhet i media, både i inn- og utland. Gjennom bøker, dokumentarer og nye sosiale medier på internett har det illegale stoffet fått en synlighet som har gjort det tilgjengelig for en større allmennhet. Denne studien undersøker hvorfor DMT er blitt så aktuelt akkurat nå. Det argumenteres for at den økende aktualiteten til DMT er grunnet i måten stoffet blir formidlet på, nærmest som en garanti for ekstraordinære åndelige opplevelser, og dermed representerer et spennende og attraktivt alternativ på et nyåndelig marked. Studien baserer seg på samtaler med personer som har erfaring med bruk av DMT. Hva personer forteller om den kjemisk induserte erfaringen, og hvilke ettervirkninger erfaringen har hatt i livene deres, er fokus for denne studien. Det argumenteres for at det personer forteller om DMT-erfaringen, dens innhold og ettervirkninger, kan ses i lys av analytiske begreper som nyreligiøsitet, New Age eller selvspiritualitet – grunnleggende begreper for å forstå moderne former for religiøsitet eller spiritualitet i den vestlige verden i dag. Studien er et bidrag til å belyse enkelte sider ved hvorfor stoffer som DMT øker i popularitet, og dermed kanskje også i forbruk, i vestlige deler av verden – også i Norge. Det blir trukket frem enkelte kulturanalytiske perspektiver for å belyse hva det er ved dagens samtidssituasjon som gir grobunn for aktualisering av stoffer som DMT. Oppgaven har også til hensikt å undersøke hvordan DMT-fenomenet, som uttrykk for moderne religiøsitet eller spiritualitet, utfordrer etablerte analytiske begreper og kategorier innen religionsvitenskapen.
This thesis will examine how the use of the psychoactive substance N,N-dimethyltryptamine – more commonly known as DMT – can be seen as an expression for contemporary religiosity and spirituality in the West. Plants containing DMT have traditionally been used in the shamanistic brew called ayahuasca in South-America. Today, several synthetic versions of the drug can be found in western parts of the world, where it is used as a means to achieve intense revelations and spiritual explorations. In the last few decades, DMT has received an increasing amount of attention from the medi, both nationally and internationally. Through books, documentaries and new social media online, the illicit substance has become more visible and more available to the public. This thesis will look at why DMT has become so relevant today. It can be argued that the way the substance is being promoted is why it has become so prominent: it nearly guarantees an extraordinary spiritual experience. It therefore becomes a very thrilling and appealing alternative in the contemporary spiritual marketplace . This thesis is based on conversations with people who have experience or are experienced with DMT. The focus of this study is both the chemically induced experience my informants have had, and the effect this experience has had on their lives. The argument is made that the experiences told by my informants, both its contents and effect, can be sees in light of analytical terms such as new religiosity, New Age or self spirituality – all of which are fundamental terms to understand individual religiosity or spirituality in the western world today. This thesis attempts to shed light on certain aspects of why substances like DMT have experienced an increase in popularity, and perhaps subsequently also in consumption, in western parts of the world – also in Norway. I will use certain analytical perspectives on the contemporary situation in the western world, in an attempt to understand what it is about our society today that provides a basis for the increased use of illicit substances such as DMT. It is also interesting to examine how the DMT-phenomenon as an expression of pirituality challenges established analytical terms and categories in the science of religion.