Abstract
Bakgrunn: Barnedødelighet, definert som dødelighet blant barn under 5 år, er et stort problem på verdensbasis, inkludert India. En av FNs tusenårsmål er å redusere barnedødeligheten med to tredjedeler, noe India ikke ser ut til å nå. En stor andel av barnedødeligheten her skyldes neonataldødsfall, hovedsakelig i fattige rurale områder. Sykdom og dødsfall i denne perioden er stort sett knyttet til prematuritet og komplikasjoner av dette samt underernæring. Neonatal dødelighet kan til dels forhindres gjennom relativt enkle tiltak før, under og etter fødselen. Dette inkluderer økt bruk av helsetjenesten, institusjonsfødsel, amming og mulighet for sykehusinnleggelse ved sykdom. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å beskrive faktorer som påvirker neonataldødeligheten i utvalget av fire høy-risiko delstater i India; Bihar, Rajasthan, Odisha og Madhya Pradesh, samt vurdere effekten av tiltakene og hvilke områder det bør fokuseres mer på videre. Metoder: Denne oppgaven baserer seg på data fra to utvalg. Det ene fra hjemmebesøk i de tre førstnevnte delstatene i perioden 2010 til 2012. Utvalget utgjør totalt 153 891 barn og deres mødre. Her ble variablene oppstart av amming og fødested vektlagt. Det andre utvalget bestående av 15 015 barn er fra innleggelser på sykehusavdelinger i de tre sistnevnte delstatene i perioden fra 2012 til oktober 2013. Her ble kjønn, vekt ved innleggelse, diagnose og utfall etter innleggelse, samt indikatorer for kvalitet og effektivitet av intensivavdelingene vurdert. I begge utvalgene ble det testet for kjønnsforskjeller. Resultater: Andelen barn som startet å amme tidlig var 84 %, noe som er høyt sammenlignet med nasjonale tall. Det var imidlertid store forskjeller mellom delstatene, hvor en fødsel i Bihar ga en odds ratio på 4,2 (95 % KI 4,1-4,5) for å starte ammingen tidlig sammenlignet med fødsel i Odisha, når det var justert for andre faktorer. Odds ratio for å starte ammingen tidlig var 2,1 (95 % KI 1,9-2,4) dersom barnet ble født på institusjon og 2,3 (95 % KI 1,8-2,9) om det var jente. Hele 37 % av barna hadde en fødselsvekt under eller lik 2500 g, noe som indikerer underernæring i svangerskapet. Barn som var innlagt på sykehus var henvist fra personer utenfor sykehuset i 42 % av tilfellene og 75 % av barna lå inne i mer enn 3 dager. De vanligste diagnosene ved innleggelse var undervekt, asfyksi, lungesykdommer og infeksjon. De tre sistnevnte resulterte i flest dødsfall. Det ble funnet flere signifikante kjønnsforskjeller. Deriblant var en mindre andel av de innlagte jentene på SNCU-avdelingene henvist fra landsbyen (39 % vs. 45 %, p<0,001), mens en større andel av jentene døde under oppholdet (6,4 % vs. 6,0 %, p<0,001). Konklusjon: Studien viste at andelen som fødte på sykehus og startet amming tidlig var høy sammenlignet med nasjonale nivåer, men det ble avdekket store forskjeller mellom delstatene. Lav fødselsvekt viste seg å være et svært vanlig problem, noe det bør fokuseres mer på i det videre arbeidet. Analysene viste også kjønnsforskjeller i faktorer som kan påvirke neonatal dødelighet.