"At ride, at skyde med Bue og at tale Sandhed" Den afrikanske Farm lest som tragisk kunstverk

Abstract

Sammendrag Denne oppgaven analyserer Karen Blixens Den afrikanske Farm (1937) i lys av Friedrich Nietzsches forståelse av det tragiske og Julia Kristevas forståelse av det melankolske. Med utgangspunkt i henholdsvis Tragediens fødsel (1872), Slik talte Zarathustra (1883-85) og Svart sol (1987), leses Den afrikanske Farm som et tragisk kunstverk, der det melankolske betraktes som en del av det tragiskes historie. Oppgaven er på denne måten både en litterær analyse og en teoretisk samtenkning av to ulike kunstteorier. Kapittel 1 består av en redegjørelse for teoretisk rammeverk og tidligere forsknings lesninger av Den afrikanske Farm. I kapittel 2 analyseres det tragiske i form av tematikk og livsanskuelse. Kapittel 3 er en analyse av form, komposisjon og stil, der det blir vist hvordan det tragiske og melankolske får formmessige konsekvenser. I kapittel 4 blir den tidligere forskningens lesninger av Den afrikanske Farm i lys av selvbiografiens sjangertrekk problematisert gjennom en nærlesning av verkets biografiske opplysninger og selvfremstillende strategier. Også lesningen av Den afrikanske Farm innenfor informative og faktuelle sjangre, som reisebeskrivelse, etnografi og kolonihistorie, utvides og problematiseres. I kapittel 5 blir det med utgangspunkt i Kristevas teori om melankoli, vist hvordan Den afrikanske Farm skriver frem et kvinnefellesskap og en spesifikk kvinnelig holdning til den tragiske erkjennelsen. Analysen av forholdet mellom kvinnene i Den afrikanske Farm leder til en samtenkning av det tragiske og melankolske som kan skrives helt tilbake til Aristoteles. Kapittel 6 utgjør denne oppgavens avslutningskapittel. Denne oppgaven argumenterer for at Den afrikanske Farm først og fremst handler om eksistensielle erfaringer; om menneskets vilkår i verden og et ønske om mening med eget liv, til tross for den uutholdelige tanke at døden er det eneste sikre. Hos Nietzsche er dette knyttet til den tragiske erkjennelsen og sannheten om livet, og danner bakgrunnen for hans påstand om at verden kun kan rettferdiggjøres som estetisk fenomen. I kunsten slår både det tragiske og det melankolske over i sin motsetning; i livsbejaelse og en feiring av livet. I Den afrikanske Farm slår tapet, smerten og lidelsen over i frihet, lyst og latter.