Fremmedspråk på ungdomstrinnet. En analyse av motivasjon og andre faktorer involvert i elevenes fagvalg og tilfredshet med faget.

Abstract

Denne studien er en kvantitativ, deskriptiv og eksplorativ tverrsnittsstudie, som forsøker å bidra til en bedre forståelse av de faktorene som er involvert i fremmedspråklæring og -undervisning på ungdomsskolen. Blant disse er motivasjon for fagvalg og tilfredshet med faget, som jeg ser på som motivasjonens outcomes, hovedfaktorene i studien. Frafallet i fremmedspråkfaget, konkurransen mellom fremmedspråk og fordypningsfag, det spanske fenomenet i norske skoler og de kritiske spørsmålene rundt fremmedspråkundervisningen avdekker en problematisk situasjon for fremmedspråk i ungdomsskolen, og danner den overordnede problemstillingen for denne studien, nemlig å studere betydningen av noen sentrale faktorer i forhold til elevenes fagvalg og tilfredshet med faget. Studien består av en intervjurunde, en pre-pilot- og en pilotundersøkelse som ble brukt til å utvikle datainnsamlingsinstrumentet, spørreskjemaet til hovedundersøkelsen. En liten (og ikke representativ) undersøkelse blant spansklærerne på ANPEs (den norske spansklærerforeningen) nettsider er også en del av studien. Hovedundersøkelsen omfatter 1521 9. trinns elever fra 25 skoler. Utvalget er systematisk tilfeldig, har god geografisk spredning og omfatter både store og små skoler i byer og i distriktene. I tillegg har undersøkelsen fått en ganske høy svarrate. Disse elementene bidrar med ganske stor sannsynlighet til å innfri kriteriene om representativitet i utvalget og i generaliserbarheten av funnene.

Datainnsamlingsinstrumentet er selvutviklet med bakgrunn i andre utprøvde instrumenter, og har vist seg å ha rimelig gode psykometriske egenskaper. Det er items som undersøker ulike aspekter av fremmedspråk i skolen: fagvalg, elevenes bakgrunn i faget, motivasjonselementer, undervisning, lærer, lærings- og mestringsfølelser, language anxiety, selvdisiplin og læringsstrategier. En viktig del av spørreskjemaet er også spørsmål om rammefaktorene rundt fremmedspråk (og fordypningsfag) i skolen. Hovedvariabelen i hele studien, som blir analysert som avhengig variabel, er tilfredshet med faget. Hovedundersøkelsen i denne studien har gitt en omfattende datamengde som bare har blitt analysert med fokus på forskningsspørsmålene, og dens potensial av informasjon har derfor ikke blitt utnyttet fullt ut.

En nærmere analyse av funnene bekrefter den store rollen informasjon, miljø og motivasjon spiller i elevens fagvalg, samt at undervisnings- og lærerfaktorer har det sterkeste predikeringspotensialet i forhold til elevenes tilfredshet med faget. Status for fremmedspråkfaget i skolen og vanskelighetsgraden i fremmedspråkene har i tillegg stor betydning for fagbytte i løpet av 8. trinn. Sammenligningen av funnene på tvers av fag og kjønn har også vist store signifikante forskjeller. Kombinasjonen av funnene i hovedundersøkelsen og i ANPEs undersøkelse bekrefter også spanskfagets særskilte stilling som fremmedspråk i skolen.

Studien i sin helhet kan ha flere implikasjoner for motivasjonsforskning, for utdanningskonteksten og for fremmedspråkfagets status i ungdomsskolen. For det første understreker den rollen som undervisning og den generelle tilfredshet har for elevenes motivasjon. Videre taler den for en kritisk gjennomgang av fremmedspråkfagets status og av rammefaktorer for faget i skolen, og viser samtidig et behov for en styrking av kvaliteten i undervisningen, både i skolen og på lærerutdanningsnivå.

Takket være sitt omfang av variabler og av representativiteten i utvalget kan denne studien, i tillegg til ha bidratt til å forstå situasjonen for fremmedspråkene i ungdomsskolen, ha framskaffet en etterlengtet database om fremmedspråk- og fordypningsfagene, og som kan brukes til videre analyse av variablene som ikke ble prioritert i denne studien og i andre forskningsprosjekt.

The present survey is a descriptive, exploratory correlational study which aims at understanding some of the elements involved in language learning and teaching in Norwegian lower secondary education. The pupils’ motivation for subject-choice at the beginning of the 8th grade and their satisfaction with foreign languages as subjects are among the main variables. The latter is, in my interpretation, assumed to be a motivational outcome. In the present study special attention is paid to Spanish, which is the preferred choice among students and at the same time the subject with the highest frequency of those who leave the subject at the lower secondary level.

The main research purpose of this study is to understand the meaning of some key factors involved in the pupils’ choice and satisfaction. This involves examining subject-changes, the relation between foreign languages and in-depth studies in both English and Norwegian, the Spanish language situation, and general situation for foreign languages in lower secondary education. This study comprises an initial round of interviews used to develop the first version of the questionnaire, followed by a pre-pilot and a pilot study which were used to test and further refine the questionnaire finally used in the main survey of this study. A small survey among 100 Spanish language teachers is also part of the study.

The main survey is a large-scale study with 1521 systematic randomly selected 9th grade pupils from 25 schools. The sample comprises large and small schools with a good geographic distribution and from a mix of urban and rural, and achieved a high reply rate. These elements contribute to its meeting the criteria for the sample being representative for the whole population of 9th graders, and for the generalizability of the results.

The questionnaire is self-developed, although inspired by other internationally acknowledged similar instruments, and has shown good psychometric properties. It comprises items about different aspects of foreign language learning and teaching, language anxiety, self-discipline and learning strategies. Questions about the Norwegian-specific educational context related dimensions are also part of the survey. The main variable in study is pupils’ satisfaction with the chosen subject, which is used as a dependent variable in the analysis.

A closer analysis confirmed the importance played by information, motivational elements and environment for subject choice, in addition to the role of teaching and learning as the variables with the highest predictive power with regard to the pupils’ satisfaction. The status of the foreign language in lower secondary education and perceived difference in difficulty between foreign languages and the in-depth studies competitors also seem to be important for subject-turnover. The comparison of results among foreign languages, between foreign languages and in-depth studies and between genders has revealed many statistically significant and relevant differences. In addition to this, the findings emerging from the survey among Spanish teachers reveal a number of factors that impact on the situation for this language in Norwegian lower secondary education.

The present study has a number of implications, both for the field of motivational research and for the educational context in Norway. In the former it is because it underlines the role teacher, teaching variables and satisfaction play in understanding the development of pupils’ motivation. In the latter it is because it leads to critical questions about the status of foreign languages in the school system, and about dimensions of the educational context which affect the foreign languages in general, and Spanish in particular. At the same time the results of this study shows the need to improve teaching quality at the lower secondary level as well as in higher education.

Thanks to the number of variables and the representativeness of the respondent sample, this study can, in addition to its contribution towards answering to the main research questions, provide a much needed database for the study of foreign language teaching and learning in the Norwegian lower secondary school. Given the time limitations of this doctoral project, this database could not be exploited fully. However, it can provide data for further research on foreign language teaching and learning at the lower secondary school level. Given time and resources it is also possible to analyse variables which were not prioritized in this study.