Betalingsproblemer og livsfaser En kvantitativ studie av livsfasespesifikke årsaker til betalingsproblemer

Abstract

Tidligere forskning og foreliggende empiri gir gode grunner til å anta at omfanget av, og mekanismene som fører til, betalingsproblemer varierer mellom livsfaser. Allikevel er en systematisk sammenligning av livsfaser fraværende. Ved hjelp av tre separate analyser undersøkes det hvorvidt risikoen for betalingsproblemer er forskjellig i ulike faser av livet og hvilke mekanismer som gjør seg gjeldende i de ulike livsfasene. De tre livsfasene som undersøkes er de under 35 år, de mellom 35 og 50 år og de over 50 år. Ved bruk av frekvensanalyser, korrelasjonsanalyser og logistiske regresjonsanalyser finner jeg at det både er slik at problemomfanget og årsaksmekanismene varierer mellom livsfasene. Problemomfanget er størst blant de under 35 år og årsakene til problemene synes i overveiende grad skyldes livsløpshendelser blant disse. Analysene indikerer videre at det er mer sammensatte veier til betalingsproblemer i denne fasen. For de mellom 35 og 50 år er det faktorene som påvirker husholdets utgifter som er mest fremtredende. Motsatt er det slik at de mekanismene som påvirker husholdets inntekter er mest betydningsfulle for de over 50 år. I denne livsfasen er problemomfanget minst. Et underliggende tema i oppgaven er hvorvidt betalingsproblemer skyldes mekanismer på aktør- eller struktur nivå. I oppgaven argumenteres det for at mekanismer på strukturelt nivå må gis forrang. De strukturelle mekanismene kan sies å opptre på to ulike nivåer. På det øverste nivået finnes de store makroøkonomiske svingningene og politiske prosessene som dereguleringen av bolig- og kredittmarkedet på slutten av 1980-tallet og finanskrisen i 2008. På nivået under finnes de livsfasespesifikke utfordringene som gjør at økonomisk sårbarhet og forutsetninger for å håndtere et husholdsbudsjett varierer mellom livsfaser. Nettopp disse livsfasespesifikke utfordringene fører trolig til at det først og fremst er de enkelte livsfaser, og ikke generasjonene, som kjennetegnes ved høye eller lave andeler betalingsproblemer. Politikere og andre som skal utforme tiltak mot betalingsproblemer bør derfor gjøre livsfasespesifikke vurderinger. Analysene som er gjort i denne oppgaven peker i retning av at effekten av livsløpshendelser og gjeld på betalingsproblemer varierer mellom livsfasene. Dette betyr at ulike livsfaser har behov for forskjellige tiltak. Med en høy gjeldsgrad vil spørsmålet fort bli hvordan å begrense låneopptaket (kanskje særlig opptak av usikret gjeld), og i hvilken grad bankene skal ha et ansvar. Ved livsbegivenheter melder behovet for innretting og dimensjonering av et hjelpeapparat seg slik at omfanget av og konsekvensene av betalingsproblemer dempes.