| dc.description.abstract | I denne oppgaven er jeg på jakt etter hvordan småbarnsforeldre med ulik grad av fleksibilitet på arbeidsplassen utformer strategier for organisering av omsorg, arbeid og hverdagsliv. Utgangspunktet for studien er kvalitative fokusgruppeintervjuer med 18 småbarnsforeldre i Oslo-området. Utvalget er delt i to; (1) informanter i høyfleksible yrker (kunnskapsarbeidere), og (2) informanter i lavfleksible yrker (service- og omsorgsarbeidere). Analysen er basert på informantenes fortellinger om hverdagsorganisering i møte med arbeidslivets- og familielivets krav. Premisset for organiseringen er at arbeidstakere som får barn må finne en balanse mellom arbeidstid og familietid. Gjennom studiens forskningsspørsmål studerer jeg hvordan omsorgsorganisering og hverdagsorganisering beskrives og forstås av småbarnsforeldre med ulik grad av fleksibilitet på arbeidsplassen. Jeg undersøker hvordan utforming av strategier inneholder ulike forståelser av idealer for arbeid/familie-balanse og kjønnede praksiser, og hva dette kan fortelle oss om informantenes tilgjengelige mulighetsrom for handling. Som svar på studiens forskningsspørsmål, introduserer jeg en hypotese om konvergens. Informantene utformer stadig likere måter å organisere seg på, med tanke på omsorg- og hverdagsliv, til tross for utvidelsen av deres tilgjengelige mulighetsrom for handling. Bakgrunnen for studien er den utviklingen vi har sett de senere årene i retning av to-inntektsfamilien som norm, noe som fører til at en kjønnstradisjonell løsning ikke lenger oppfattes som like legitim. Med disse endringene må familien forhandle frem adaptive strategier som gjør plass til både arbeid og omsorg i hverdagsorganiseringen. Den godt utbygde norske velferdsstaten arbeider for å imøtekomme disse endringene på en måte som sikrer kvinner og menn lik rett til arbeid samtidig som små barns behov for omsorg dekkes på en tilfredsstillende måte gjennom lønnede foreldrepermisjoner og offentlige omsorgsordninger. På samme tid forholder småbarnsforeldrene seg til kulturelle modeller for normativt, aksepterte måter å utforme hverdagsorganisering på. Disse gjør seg gjeldende i informantenes fortellinger om og fortolkninger av sine idealer for arbeid/familie-balanse, og hvordan elementer som kjønn, riktig omsorg for barn og ideer om hva et godt familieliv bør inneholde får en plass i disse fortellingene. Det teoretiske rammeverket for studien skisserer opp en fortelling om hvordan utbyggingen av den norske velferdsstaten, og utviklingen av det moderne arbeidsmarkedet virker muliggjørende for småbarnsforeldrenes hverdagsorganisering. Disse elementene bidrar til å utvide småbarnsforeldrenes mulighetsrom for handling. Teoriene er hentet fra Halrynjo og Lyng (2010), Sennett (2008) og Ellingsæter (2009). Jeg ser en tendens til at ideer om foreldreskap og omsorgsorganisering påvirkes av tilgjengelige kulturelle modeller for handling. Analysen i denne oppgaven viser at småbarnsforeldrenes omsorgsorganisering er i endring, og at stadig flere velger hybride modeller for omsorgs- og hverdagsorganisering. Analysen av omsorgsorganisering baseres på Stefansen og Farstad (2008) studie av klassepregede foreldreskapsmodeller. Videre gjør jeg rede for hvordan småbarnsforeldrene utformer ulike strategier for hverdagsorganisering. Jeg studerer hvilke begrunnelser og forståelser som trekkes på i informantenes fortellinger om sine hverdagsliv, samt hvordan preferanser, praktiske hindringer og kjønn kommer til uttrykk i disse fortellingene. Analysen bidrar til å belyse hvordan organisering av hverdagsliv og omsorg for små barn foregår blant småbarnsforeldre med ulik yrkesbakgrunn. Innholdet i informantenes fortellinger gjenspeiler samtidens kulturelle normer og strukturelle rammeverk. Disse er felles for aktører i samme livssituasjon, og som analysene viser, skjer utforming av hverdagsorganisering i et krysningspunkt mellom forhandlinger mellom foreldre, mellom foreldre og staten, og mellom foreldrene og rådende kulturelle normer for hverdagsliv. | nor |