| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven ser på hvordan litteraturkritikere beskriver og legitimerer deres offentlige posisjoner i Norge. Den baserer seg på elleve kvalitative semistrukturerte intervju med profesjonelle litteraturkritikere fra hovedstads- og lokal/regionalpresse, og finner en yrkesgruppe som beskriver sitt eget arbeide som et elitært yrke i en egalitær kultur (for andre beskrivelser av Norge som en egalitær kultur, se Fagerheim 2006, Witozek 1997, Slagstad 2001, Skarpenes 2007). Den er sosiologisk interessant i det kritikerne innehar viktige offentlige posisjoner underbygget av status med uformelle kvalifikasjoner. Beskrivelsen av yrket foregår på ulike måter, og jeg skisserer tre idealtyper basert på mitt utvalg; «folkeopplyseren», «domfelleren» og «fortolkeren». «Folkeopplyseren» og «domfelleren» vil man antakelig se i de fleste samfunn, mens «fortolkeren» har noen kjennetegn i håndteringen av verdier mellom elitisme og egalitarianisme, som gjør den betegnende for norsk kultur. For å se på hvordan kritikerne legitimerer sitt virke bruker jeg Luc Boltanski og Laurent Thévenots teoretiske rammeverk om ulike evalueringsrepertoar, og finner at kritikerne kan sies å tilhøre henholdsvis den domestiske verden, opinionsregimet og den inspirasjonelle verden. Samtidig er jeg inspirert av Skarpenes studier av den øvre norske middelklassen (Skarpenes 2007, Skarpenes og Sakslind 2010) og identifiseringen av et moralsk-egalitært evalueringsrepertoar. Dette mener Skarpenes og Sakslind at er spesifikt kulturelt for det norske samfunn. Repertoaret omfatter verdier som; solidaritet, likhet, ærlighet, demokrati, lokal kulturell og politisk orientering, altruisme, moral, «vanlighet» og anti-intellektualisme (Skarpenes og Sakslind 2010, s. 228). Dette er verdier «fortolkeren» trekker på i sin beskrivelse av utøvelsen av kulturelle vurderinger. | nor |