Abstract
Målet med denne oppgaven har vært å få økt kunnskap om fosterforeldres biologiske barn. Det finnes lite forskning i Norge på fosterforeldres egne barn. Fokuset har vært rettet mot fosterforeldre og fosterbarn. Også internasjonalt har fosterforeldres egne barn vært en oversett gruppe, til tross for at de er en viktig aktør i fosterhjemsoppdraget. Forskningsresultatene er stort sett sammenfallende, og viser at fosterforeldres egne barn utsettes for belastninger, utfordringer og livserfaringer det er grunn til å vie større oppmerksomhet. Jeg fant ingen forskning som gikk direkte på hvilken innvirkning det å leve med fostersøsken har på relasjonene i familiesystemet, og jeg ønsket å vite mer om dette. Forskningsspørsmålene mine ble derfor som følger: Hvordan virker det å leve med fostersøsken inn på fosterforeldres biologiske barns relasjoner til familie og venner? Hvordan beskriver fosterforeldres egne barn relasjonen de har til sine fostersøsken? Undersøkelsen i min oppgave bygger på en kvalitativ tilnærming med seks informanter i alderen 12 til 17 år. Alle var hjemmeboende med fostersøsken på intervjutidspunktet. Analysen viste at fosterforeldres egne barn satt med erfaringer på godt og vondt. De ga uttrykk for at de stort sett trivdes med å ha fostersøsken, men at noen av endringene dette førte med seg var vanskelige og krevende. Jeg grupperte funnene mine i følgende hovedkategorier: Forberedelse Endring i familieliv Endring i relasjoner Informantene var alle blitt forberedt på å få fostersøsken i mer eller mindre grad, avhengig av om fosterhjemsoppdraget var en akuttplassering eller en planlagt plassering. De beskriver oppstartfasen som en tid preget av spenning og glede. Flere av informantene ga uttrykk for at de ville hatt mer informasjon om fosterbarnet ved innflytning. Informantene nevnte flere endringer i familien som følge av at de hadde fått fostersøsken. Endringene gikk på plikter, ansvarsfordeling og forventninger, samt at ferier og høytider var blitt annerledes etter at barna fikk fostersøsken. Dette var endringer som indirekte hadde betydning for relasjoner i familiesystemet. Informantene ga uttrykk for at fostersøsknene krevde mye av fosterforeldrene, og flere av dem bekymret seg for foreldrene sine. Egne barn fikk mindre av foreldrenes tid og oppmerksomhet, noe som flere opplevde som sårt. Med hensyn til venner, ga de fleste informantene uttrykk for at det ikke hadde noen betydning for deres forhold til venner at de hadde fostersøsken. Men noen av informantene tok ikke med seg venner hjem like ofte som før de fikk fostersøsken, og to av informantene fortalte om situasjoner der fostersøsken hadde overtatt vennene deres. Relasjonen egne barn hadde til fostersøsknene sine ble beskrevet av de fleste informantene som vanlige søskenforhold. Jeg tok utgangspunkt i funnene mine og drøftet hvorvidt de hadde en innvirkning på egne barns relasjon til familie og venner. Jeg valgte å bruke familiesystemteori som grunnlag for drøftingen. Med tanke på at egne barn beskrev relasjonen til fosterbarna som vanlige søskenforhold, har jeg i tillegg valgt å bruke litteratur og forskning om søskenforhold i drøftingen.