"Den aldrende LAR pasienten" En studie om eldre personer i legemiddelassistert rehabilitering.

Abstract

Denne oppgaven har som formål å fremskaffe økt kunnskap om eldre pasienter i LAR. Metoden er tredelt: litteraturgjennomgang, antalls- og andelsberegning og dybdeintervju av LAR pasienter over 58 år. Litteraturgjennomgangen viser at det er gjort få studier om LAR og aldring og at hovedvekten av forskningen er fra USA. Ingen studier er fra Norge eller Norden og få studier inneholder kvalitativt materiale. Litteraturen som ble identifisert, forteller om en aldrende gruppe pasienter i substitusjonsbehandling. Deres helseproblemer tilsvarer de eldste eldre i normalbefolkningen, og gruppen har en økt forekomst av depresjoner sammenliknet med yngre pasienter i substitusjonsbehandling og sammenlignet med alderslike grupper i normalbefolkningen. Til tross for identifisering av økt hjelpebehov, er studier om behandling nær sagt fraværende og kun to kvalitative studier ble funnet. Tall fra den årlige statusrapporten viser at andelen LAR pasienter i Norge over 50 år har fordoblet seg fra 2006 og fram til 2012. Ut i fra predikasjonen gjort i denne oppgaven vil samme pasientgruppe være tredoblet i 2018 sammenlignet med tall fra 2006. Antall eldre pasienter vil påvirkes av utviklingen i den totale LAR populasjonen, men på grunn av usikker utvikling er det foretatt en antallsberegning ut i fra tre tenkelige senarioer. Uansett utfall vil LAR pasienter over 50 år utgjøre et betydelig antall. Allikevel vil fordelingen i kommunene være for lite til å iverksette særskilte tiltak, men mulig med unntak av TBS og kommunalt tiltak tilknyttet LAR. Resultatene fra den kvalitative delen viser at beretningene lar seg fordele i tre kategorier: «Å begynne å bli eldre- forandringene», «Ønske om å avslutte LAR» og «Tanker om hjelpeapparatet». Til tross for økt sykelighet, forteller informantene om håp for fremtiden og et ønske om å være til nytte for samfunnet, familien og venner. Informantene er stort sett fornøyde med somatisk behandling fra fastlege og spesialisthelsetjeneste. Derimot opplever de fleste å ikke bli hørt hva gjelder deres behov i forhold til LAR behandlingen. For fire av fem dreier dette seg om hjelp til å avslutte LAR behandlingen. Opplevelser i retning av depresjon og isolasjon beskrives av de fleste informantene og tanker rundt temaet er alle opptatt av. Til sammen viser disse resultatene at vi trenger mer kunnskap om de eldre LAR pasientene som vil utgjøre en betydelig del av den totale LAR populasjonen i fremtiden. Spesielt ser det ut til at det er behov for bedre tjenester innen psykisk helse og LAR som er tilrettelagt og tilgjengelige for de eldre LAR pasientene.