En kvalitativ studie om identifisering av ungdommer med selvmordsatferd i skolen

Abstract

Bakgrunn: Til tross for politiske målsetninger og satsninger og er det bare et fåtall av ungdommer med psykiske vansker og/eller selvmordsatferd som fanges opp og mottar hjelp. Årsakene til dette er fremdeles uklar, og kan omhandle både ungdommens evne og vilje til å søke hjelp, samt hjelpeapparatets kompetanse og tilgjengelighet. Skolen står i en særstilling i å identifisere psykiske vansker og selvmordsatferd, fordi den kommer i kontakt med de aller fleste ungdommer. Undersøkelsen tar sikte på å utforske nærmere hva skoler gjør for at unge med selvmordsatferd skal oppdages, og hvordan kan skolen bli bedre på dette. Metode: En kvalitativ studie der 8 fagansatte (2 miljøterapeuter, 2 helsesøstre og 4 sosialrådgivere) fra 5 ulike ungdomsskoler blir intervjuet vedrørende metoder for å oppdage selvmordsatferd hos elevene, samt deres holdninger til, og erfaringer med selvmordsforebyggende arbeid på individ- og systemnivå. Resultat og drøfting: Skolen arbeider både usystematisk og systematisk for å oppdage unge i risiko. Usystematisk arbeid baserer seg på fagpersonells evner til å legge merke til signaler, mens det systematiske arbeidet tar utgangspunkt i gjennomgang av tidligere dokumenter om elever, kartlegginger og målretta samtaler. Studien fant styrker og mangler i det nåværende arbeidet og foreslår at skoler bør vurdere følgende tiltak: Opplæring i samtaleteknikker om selvmord, selvskading samt om livsbelastende hendelser som kan øke risikoen for selvmordsatferd. Øke kompetansen om selvmordsatferd, risikofaktorer og signaler blant skolens ansatte. Styrke skolehelsetjenesten, slik at samtale med helsesøster kan være et lavterskeltilbud for ungdommer, uten ventetid. Kartlegge elevens psykososiale fungering også på 9.trinn og 10.trinn. Evaluere organiseringen av psykisk helse-undervisningen. Arbeide for at opplæringen i størst mulig grad skal redusere stigma og tabu, og føre til økt hjelpsøking. Konklusjon: Mange unge med vansker blir oppdaget og får hjelp i skolen. Svakheter i systemene, samt manglende kompetanse peker dog på muligheter for at tiltak kan føre til økt identifisering.

Introduction: The school is in a unique position to identify mental health problems and suicidal behavior, due to the daily contact with many youngsters. The survey aims to identify school professionals experiences and methods used in detecting suicide risk and behavior. Method: A qualitative study of eight informants: Two social workers, two nurses and four counselors, from five different high schools in Norway, were interviewed about methods to detect suicidal behavior among students, and experiences with suicide prevention on individual and system levels. Result: The school works both systematic and unsystematic to detect youth at risk. The unsystematic work is based on the professionals abilities to notice warning signs, while the systematic work is based on the review of student journals, surveys/mappings and targeted conversations. Discussion: The study found strengths and deficiencies in the present work and suggests that schools should consider the following measures: Training in conversation techniques with young people about suicide, self-harm and other stressful life events that may increase the risk of suicidal behavior. Increase competence of suicidal behavior, risk factors and signals among school professional s . Strengthen schools health services. A meeting with the school nurse should be a low threshold service for the students, with no waiting time . Mapping student's psychosocial functioning also at the 9th and 10th grade. Evaluate the organization of mental health education. The training should aim to reduce stigma and taboo, and lead to increased help seeking.