Hide metadata

dc.contributor.authorØygarden, Anne-Martha Utne
dc.date.accessioned2014-09-25T22:00:12Z
dc.date.available2014-09-25T22:00:12Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.citationØygarden, Anne-Martha Utne. Ung mor på godt og vondt. En studie av unge kvinners egen opplevelse av å bli mor i tenårene knyttet til morsrollen og nære relasjoner. Master thesis, University of Oslo, 2014
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/41269
dc.description.abstractHensikt: En kvinne er fysiologisk bedre rustet til å bli mor i en alder av 18 – 19 år enn i en alder av 35 år, som i dag anses som en populær alder å få barn i den vestlige verden (UNICEF 2001). Likevel anses det i dag som et problem å bli mor i tenårene (Helsedirektoratet 2010:22; UNICEF 2001). Årsaken til dette negative synet skyldes at tenåringsmoderskapet blir assosiert med en rekke ulemper for moren, hennes barn og for samfunnets generelt. Statistikken trekker blant annet frem for tidlig avsluttet skolegang, få eller ingen kvalifikasjoner, arbeidsledighet eller lavinntektsarbeid, depresjon, økt fare for å bli aleneforeldre, samt avhengighet til offentlige støtteordninger (UNICEF 2001:3). Statistikken er svært nedslående, og dette er noe av årsaken til at temaet interesserte meg. Ville tenåringsmødrenes egen opplevelse av sitt moderskap være like nedslående? Hensikten med denne studien var derfor å få frem et kunnskapsmateriale som bygget på kvinnenes egne erfaringer og hvordan de fortolker sin rolle som ung mor. Metode: Det er i denne studien gjennomført semi-strukturerte kvalitativ intervjuer. Åtte kvinner, som alle har fått minimum et barn før de fylte 20 år er intervjuet om sine erfaringer med å bli mor i tenårene. Intervjuene er analysert etter en fenomenologisk hermeneutisk metode, beskrevet av Lindseth og Nordberg (2004) for å belyse essensielle mening i kvinnenes levde erfaring uttrykt i en tekst. Funn: Studiens funn vitner om at kvinner som blir mødre i tenårene erfarer morsrollen ulikt. Erfaringene påvirkes av en rekke faktorer. Studien finner at opplevelsen av mestring, sammen med positiv støtte fra de kvinnene anser som sine betydningsfulle andre er viktig for å erfare moderskapet som noe positivt. Å få barn i en identitetssøkende fase i livet er ikke nødvendigvis er en ulempe. Det kan være en styrke i å realisere seg selv som følge av samspillet i en familie. Det finnes en rekke resurser hos de unge kvinnene som kan hjelpes frem i samråd med en støttende veileder. Tenåringsmødrene trenger oppmuntring knyttet til sin egen optimisme og positive forventninger for fremtiden. Menneskene rundt disse kvinnene bør minne seg selv og andre om at tenåringsmødrene selv i stor grad ser sitt moderskap med håp. Barn er noen ganger en begrensning, til tider en utfordring, og alltid en berikelse enten du er 17 eller 38.nor
dc.description.abstractPurpose: A woman is physiologically better equipped to become a mother at the age of 18 - 19 than at the age of 35, which many regard as a popular age to have children in the western world today (UNICEF 2001). Nevertheless, today it is considered as a problem to be a mother in her teens (Helsedirektoratet 2010:22 ; UNICEF 2001). The reason for this negative view is due to how teenage motherhood is associated with a number of disadvantages for the mother, her children and for society in general. The statistics are pointing among other things toward early school drop outs, few or no qualifications, unemployment or low income employment, depression, increased risk of being a single parent, and also a life path depending on public funding (UNICEF 2001:3). The statistics are discouraging. The purpose of this study is to develop knowledge on women's own experiences and how they interpret their role as a young mother. Method: Semi-structured qualitative interviews were conducted in this study. Eight women who all have had at least one child before the age of 20 were interviewed about their experiences of motherhood in their teens. The interviews were analysed using a phenomenological hermeneutic method, described by Lindseth and Nordberg (2004) to illustrate the essential meaning of the women's lived experience expressed in a text. Findings: The findings show that women who become mothers in their teens experiencing motherhood differently. The experience is influenced by several factors. The study finds that the experience of coping, together with the positive support of those the women consider as their significant others, is important to experience motherhood as positive. Having children in an identity-seeking phase is not necessarily a disadvantage. It can be strength in realizing oneself as a result of the interaction in a family. The young mothers are carrying a number of resources that may be encouraged together with a supportive supervisor. Teenage mothers need encouragement related to their optimism and positive expectations for the future. The people around these women should remind themselves and others that teenage mother s largely sees there motherhood with hope. Children are sometimes a limitation, at times a challenge, but always enriching whether you are 17 or 38.eng
dc.language.isonor
dc.subjecttenåringsmødre
dc.subjectunge
dc.subjectmødre
dc.subjectkvalitativ
dc.subjectintervju
dc.subjectfenomenologi
dc.subjecthermeneutikk
dc.subjectteenage
dc.subjectmother
dc.subjectadolescent
dc.subjectmother
dc.subjectqualitative
dc.subjectinterview
dc.subjectphenomenology
dc.subjecthermeneutic
dc.titleUng mor på godt og vondt. En studie av unge kvinners egen opplevelse av å bli mor i tenårene knyttet til morsrollen og nære relasjonernor
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2014-09-25T22:00:12Z
dc.creator.authorØygarden, Anne-Martha Utne
dc.identifier.urnURN:NBN:no-45827
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/41269/1/ygarden-Master.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata