Abstract
Denne mastergraden er en lesning av Stig Sæterbakkens roman Siamesisk, med utgangspunkt i Michail Bakhtins kronotopebegrep og hans redegjørelse av den folkelige latterkulturens groteske trekk. Masteroppgaven er delt i tre hovedkapitler. Det første kapittelet er en analyse av kronotopens funksjon innenfor Siamesisk. Ved å berøre visse genrehistoriske parametere vil jeg trekke linjer til kronotopens funksjon innenfor Siamesisk. Annet kapittel er rettet inn mot den groteske estetikkens kroppslige fremstillinger, spesielt vektlagt er Bakhtins begrep om det materielt kroppslige prinsipp og Frances S. Connellys analyse av den groteske estetikken innenfor kunsten. Jeg trekker deretter inn ulike momenter fra den groteske estetikken og ser på hvordan Siamesisk inkorporerer disse i sin motivbruk og tematikk. Det tredje kapittelet tar sikte på det melankolske ved Sæterbakkens roman og hvordan det melankolske sinn presenteres i hans essaytrilogi Der jeg tenker er det alltid mørkt. Videre ønsker jeg å se på relasjonen mellom melankoli og den groteske estetikken, og hvordan melankoliestetikken også presenteres innenfor Siamesisk.