| dc.description.abstract | Dette er en sosiolingvistisk studie av de unge svenske arbeidsinnvandrernes møte med den norske talemålsvariasjonen. Målet med studien var å undersøke de unge svenskenes lytteforståelse av ulike norske byvarieteter, og å finne ut av hvilke holdninger de hadde til dem. Problemstillingen lød slik: "Hvor godt forstår unge svensker i Oslo ulike norske talesmålsvarieteter; hvilke holdninger har de til disse; og finnes det noen sammenheng mellom lytteforståelse og språkholdninger i denne gruppen?". For å finne ut av dette, ble en undersøkelse bestående av en masketest, et spørreskjema og en lytteforståelsestest gitt til 36 unge svenske informanter som bor i Oslo-området. De aller fleste informantene var under 25 år gamle, og hadde en botid i Norge på under fire år. De aller fleste hadde bodd her enda kortere. Feltarbeidet ble gjennomført i desember 2013 og januar 2014. Svenskenes språkholdninger ble undersøkt med både direkte og mer indirekte metoder. I spørreskjemaet ble det stilt direkte spørsmål om språkholdninger. Masketesten var en verbal guise-test der seks ulike varieteter ble representert; Kristiansand, Bergen, Trondheim, Tromsø, Oslo vest og Våler i Østfold. Masketesten er sterkt inspirert av Zahn & Hoppers (1985) tre holdningsdimensjoner; attraktivitet, dynamisme, og status og kompetanse. De samme varietetene ble inkludert i lytteforståelsestesten som i masketesten. I lytteforståelsestesten ble også to deltester fra prosjektet Internordisk språkförståelse i en tid med ökad internationalisering (INS) inkludert – én som testet forståelse av fri tale, og én som testet forståelse av opplest bokmål. Dette ble gjort for at det skulle være mulig å sammenlikne lytteforståelse av muntlig norsk hos svensker i Oslo og svensker i Sverige. Hovedfunnene når det gjelder lytteforståelsen er at denne informantgruppen har god forståelse av norsk talespråk. Gjennomsnittlig forsto informantene alle de ulike varietetene omtrent like godt. Det er altså ikke slik at for eksempel de sentraløstlandske varietetene forstås bedre enn de ikke-sentraløstlandske. Høy grad av forståelse korrelerte med mye eksponering for norsk talespråk på arbeidsplassen, med lenger botid i Norge, og med å ha fremtidsplaner som innebar å fortsette å bo i Norge. Informantgruppen viste også at de forsto norsk talespråk langt bedre enn svenskene som deltok i INS, og den største differansen i gjennomsnittsscore var å finne i deltesten som testet forståelse av fri tale. Den oppleste teksten ble også forstått bedre av svenskene i Norge, men bare marginalt. Hovedfunnene når det gjelder språkholdningene er at attraktivitetsdimensjonen ser ut til å være spesielt aktuell for informantene når de skal vurdere de norske talerne. Dynamismedimensjonen er også forholdsvis brukbar, mens dimensjonen som handler om status og kompetanse, ser ut til å fungere dårlig for Oslo-svenskene. En mulig forklaring på dette er at svenskene er oppvokst i et annet språksamfunn enn det norske, og at de derfor, i Bourdieus ([1979] 2002) terminologi, ikke kjenner til systemet av distinksjoner i det norske språksamfunnet – at de ikke vet hvilke varieteter som har høyere og lavere status her i landet. Svenskene ble også spurt om å plassere varietetene de fikk høre i masketesten, og det viser seg at selv om det er relativt få som greier å plassere dialektene i korrekt by eller fylke, er det mange flere som har en slags idé om i hvilken landsdel dialektene hører hjemme. Svenskene greier i stor grad å skille mellom nordlige deler av landet og sør-vestlandet. Et interessant funn når det gjelder gjennomføringen av masketesten, er at rekkefølgen på avspillingen av lydklippene hadde noe å si for hvilke vurderinger talerne fikk. Dette er verdifull kunnskap når nye masketester skal utformes ved senere anledninger. Det ble også sett på om det fantes samsvar mellom god forståelse og høy vurdering på attraktivitetsdimensjonen. Resultatene her er varierende, og det er vanskelig å si noe sikkert om en slik potensiell kobling mellom lytteforståelse og språkholdninger – i alle fall ut fra dette datamaterialet. Selv om INS-rapporten (Delsing & Åkesson 2005) forteller om en nedgang i nabospråksforståelsen i Skandinavia siden 1970-tallet, kan det se ut som at det ikke er mye eksponering som skal til for å heve den. Svenskene i Norge viser god forståelse av norske talemål, og det er tydelig at dette har med eksponering å gjøre. | nor |