Hva kjennetegner norske normalspråkbrukeres språk?

Abstract

I et samfunn der den flerspråklige befolkningen stadig øker, er det tydelig at behovet for et godt kartleggingsmateriell for tospråklige mennesker med afasi, er stort. Da vi i Norge har en stadig eldre befolkning så øker også antallet slagrammede. Det estimeres at rundt 25% av de som får hjerneslag blir rammet av afasi. Afasi er en ervervet språkvanske som følge av slag eller hjerneskade. Med dette bakteppet kan en konkludere med at tallet på flerspråklige personer med afasi også vil øke. For å stille best mulig rustet i møtet med denne pasientgruppen er det nyttig at det kartleggingsmateriellet som benyttes er tilpasset dette formålet. Det har blitt utformet et testbatteri til dette formålet, av Paradis og Libben (1987) kaldt The bilingual Aphasia test (BAT) Dette testbateriet ble i 2009 tilpasset det norske språk av Monica Knoph ved Bredtvet kompetansesenter (McGill University). Imidlertid ble ikke hele testen standardisert på norsk og deltesten bildebeskrivelse ble ikke normert, det er heller ikke så vidt meg bekjent normert på noe annet språk. Dette pirret både min og Marit Vatnem Olsens nysgjerrighet, og gjorde at ønsket om å finne ut noe om den normalspråklige befolkningens språkproduksjon, problemstillingen for denne oppgaven ble dermed; Hva kjennetegner norske normalspråkbrukeres språkbruk? For å belyse denne problemstillingen har jeg i samarbeid med en medstudent (Marit Vatnem Olsen) samlet inn data fra 52 normalspråklige norske menn og kvinner over 50 år. Resultatene fra deres prestasjoner på bildebeskrivelsestesten ble sett i sammenheng med deres prestasjoner på en ordforståelsestest, samt et utvalg av bakgrunnsvariabler (kjønn, utdannelsesnivå og alder). Metode, resultater og analyse Problemstillingen ble belyst gjennom en kvantitativ metode og ved et ikke-eksperimentelt design. Dermed ble ikke de undersøkte variablene manipulert. Resultatene fra bildebeskrivelsestesten og ordforståelsestesten ble sett i sammenheng med bakgrunnsvariablene. Dataanalysen ble bearbeidet statistisk og siden analysert i dataprogrammet Statistical Package for the Social Sciences (SPSS). Resultatene ble fremstilt ved hjelp av korrelasjonstabeller og t-tester. Resultatene viser blant annet at kjønn har noe å si for hvor mange ord man bruker på å forklare bildeserien i bildebeskrivelsestesten. Samt at utdannelsesnivå påvirket hvilket resultat informantene oppnådde på ordforståelsestesten.