| dc.description.abstract | Dette prosjektet har tatt sikte på å få innblikk i erfaringene og opplevelsene til mennesker som benytter hjelpemidler i kommunikasjon. Bruk av hjelpemidler kan i denne sammenhengen forstås som en form for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). På bakgrunn av dette presenteres innledningsvis ulike perspektiver på, og forskning knyttet til kommunikasjon og alternativ og supplerende kommunikasjon. Dette gir oppgaven en teoretisk referanseramme. Følgende problemstilling har vært utgangspunkt for undersøkelsen: Hvilke erfaringer og opplevelser har unge og voksne med kommunikasjonshjelpemidler? For å belyse problemstillingen empirisk ble det utarbeidet tre forskningsspørsmål. Det første tok sikte på å undersøke hvilke erfaringer informantene hadde med den praktiske bruken av hjelpemidlene. Det andre omhandlet hvilke muligheter hjelpemidlene kan gi i daglig kommunikasjon. Det siste spørsmålet satte fokus på hvilke utfordringer informantene kan møte i daglig kommunikasjon. Prosjektet har hatt en kvalitativ metodisk tilnærming, og tok utgangspunkt i enkelte aspekter ved en fenomenologisk forståelse. Undersøkelsen bygger på semistrukturerte intervju med fire personer som benytter ulike former for kommunikasjonshjelpemidler. Datamaterialet ble analysert og bearbeidet etter inspirasjon fra Interpretative Phenomenological Analysis (Smith, Flowers & Larkin, 2009), som er en fortolkende fenomenologisk tilnærming. Med henblikk på den praktiske bruken av hjelpemidlene, indikerer funnene at informantene setter pris på hjelpemidlenes ulike funksjoner. Det ble også vurdert som positivt når utformingen av hjelpemidlene tillater hurtig kommunikasjon, uten bruk av for mye krefter. I denne sammenhengen ble behovet for tilrettelegging og tilpasning fremhevet. På spørsmålet om hvilke muligheter hjelpemidlene gir i kommunikasjon, formidlet to av informantene at det gir dem muligheten til å snakke selv. De andre to vektla at hjelpemidlet skaper vilkår for å kunne gjøre seg forstått i samtale med fremmede. Dette kan illustrere hvordan hjelpemidler har ulike funksjoner i kommunikasjon, og kan være en støtte på ulike måter, avhengig av personens behov. Utfordringer i kommunikasjon bestod i problemer når samtalepartnere har dårlig tid og er utålmodige eller ukonsentrerte. Manglende kunnskap om kommunikasjonshjelpemidler ble også trukket frem som en utfordring. God tid, tålmodighet og konsentrasjon, samt økt kunnskap om kommunikasjonshjelpemidler, fremstod dermed som forutsetninger for vellykket kommunikasjon. Tittelen på oppgaven har hentet inspirasjon fra en informant som bemerket at den største utfordringen i kommunikasjon, var å få andre til å ta en på alvor. Funnene gav uttrykk for hvordan samtalepartnere kan forutsette at en ikke evner å forstå det som blir sagt, eller ha manglende vilje til å forstå det en prøver å formidle. Det kan da bli vanskelig å kommunisere med hverandre på en god måte. Dette kan belyse hvordan kommunikasjon forutsetter tilpasning og samarbeidsvilje fra involverte parter. I oppgaven ble det også stilt spørsmål ved hvilke konsekvenser det kan få for en person å bli møtt på en slik måte. Informantene beskrev hvordan de taklet disse utfordringene ved å tenke praktisk, løsningsorientert, og fokusere på det positive. | nor |