| dc.description.abstract | Friluftsliv er i denne undersøkinga plassert innafor eit spesialpedagogisk felt, med eit læringsorientert fokus. Det generelle formålet med undersøkinga er å auke kunnskapen om og forståinga av friluftsliv som sosialt læringslandskap, i lys av opplevingane til ungdom i sosial risiko. Undersøkinga er konkretisert ved hjelp av to spørsmålsstillingar: (i) Kva kjenneteiknar sosial læring i friluftsliv? (ii) Kva kjenneteiknar læringsressursane i friluftsliv?
Det teoretiske grunnlaget for avhandlinga framhevar relasjonen mellom læringsoppleving og læringskontekst. Eit kroppsfenomenologisk perspektiv er valt for å klargjere kroppslege trekk ved læring, medan eit situert læringsperspektiv i særleg grad framhevar sosiale aspekt ved læring. Omgrepet «læringslandskap» rettar blikket mot læringsressursane som ligg i friluftsliv, og framhevar deltaking og relasjonar innafor læringskonteksten.
Studien er gjennomført som eit fenomenologisk-inspirert kasusstudium. To alternative ungdomsskular og deira pedagogiske tilrettelegging av friluftsliv utgjer kasusa i undersøkinga. Elevane ved dei utvalde skulane er informantar, og representerer ungdom i sosial risiko. Deltakande observasjon og intervju er brukt for å samle data om ungdommane si deltaking, samhandling og læringsoppleving i friluftsliv, gjennom eitt skuleår. Datamaterialet er analysert med ei fenomenologisk, hermeneutisk tilnærming. Dataprogrammet NVivo8 er nytta for å bearbeide, organisere og tematisere datamaterialet. Gjennom ei samankopling av ulike metodiske tilnærmingar og ei veksling mellom datainnsamling og analyse, søkjer eg å ivareta relasjonane og heilskapen i undersøkinga.
Resultata indikerer at sosial læring i friluftsliv er prega av ei sanseleg og erfaringsnær deltaking og samhandling. Sosiale dugleikar og vurderingar blir gjenkjent, praktisert og utfordra i erfarande fellesskap, på tvers av alder. Både ungdommane sin kompetanse og manglande kompetanse blir synleggjort i det erfarande fellesskapet, og opnar for varierte læringsbanar og læringsopplevingar. Læringsressursane i friluftsliv er framheva som kroppslege og sosiale. Naturen opnar for aktiv deltaking og samhandling gjennom auka rørsle, sanselege konsekvensar og risiko, og kontrastfulle opplevingar. Relasjonar med medelevar og vaksne framstår tydelege, då friluftsliv kan gje tid og rom for sanseleg samhandling og gode samtalar på tvers av alder. Friluftsliv som sosialt læringslandskap må forståast som ein heilskap, der det er ei gjensidig påverking mellom ungdommane si deltaking og samhandling, og dei nemnte læringsressursane. Forskingsbidraget gjev grunnlag for ei nyansert tilnærming til pedagogisk bruk av friluftsliv i arbeid med born og unge. Auka innsikt i læringsressursane og varierte læringserfaringar kan bevisstgjere pedagogen i møte med ungdommane og i tilpassing av læringssituasjonane. Undersøkinga framhevar likeeins nytten av erfaringsnær og induktiv tilnærming til læring i spesialpedagogisk arbeid. | nn-NO |