Patogenese, forebygging og behandling av transplantat- mot- vert sykdom

Abstract

Sammendrag Transplantat- mot- vert sykdom (graft- versus- host- disease, GVHD) er en sykdom som oppstår hos pasienter som har gjennomgått allogen hematopoetisk celle transplantasjon (HCT). Bakgrunnen for GVHD- utvikling er at donor T- celler gjenkjenner ikke- eget vev hos verten og angriper det. Det er mange faktorer som har innvirkning på GVHD- utvikling, men HLA- vevstype uforlikelighet er den viktigste. Målet med studiet var å få en forståelse av patogenesen, etiologi og risikofaktorer som står bak GVHD- utvikling, inndeling av tilstanden og det kliniske bildet av den. I tillegg blir det forsøkt å kaste lys på tilgjengelige forebyggende og behandlende metoder for å gi pasientene en relativ god livskvalitet, øke overlevelse og redusere morbiditet og mortalitet. Resultat: Patogenesen er komplisert og det er mye man ikke har forstått ennå. Det viser seg at det er flere andre faktorer enn HLA- antigen uforlikelighet som kan være årsak til GVHD, selv om dette er hovedårsaken. Risikofaktorer avviker med underliggende sykdom og dermed krever ulike risikomodeller ved hver tilstand. Både akutt og kronisk GVHD er eksklusjonsdiagnoser og man må utelukke andre årsaker til de kliniske manifestasjonene pasienten presenterer. Profylakse og behandling av GVHD er ikke uten videre risikofritt. Det å klare å balansere mellom GVT- effekt og å redusere GVHD symptomer, er en utfordring. Forebygging og/eller behandling av GVHD, kan føre til at GVT- effekten (graft- versus tumor- effekt) faller bort og dermed oppstår det fare for tilbakefall. Ca. 30 % av akutt GVHD pasienter blir kurert etter behandling med immunsuppressive midler. Mens pasienter med begrenset kronisk GVHD har en gunstig prognose selv uten behandling, har de med omfattende GVHD, spesielt de med multi organaffeksjon, dårligere langsiktige resultater.

Abstract Graft - versus -host disease (GVHD) is a disease that occurs in patients who have undergone allogeneic hematopoietic cell transplantation (HCT). The reason for GVHD development is that donor T cells recognize "non- self" tissues of the host and attack it. There are many factors that influence GVHD development, but HLA- incompatibility is the most important one. The aim of the study was to gain an understanding of the pathogenesis, etiology and risk factors behind GVHD development and the clinical picture of it. In addition, shed light on available prevention and treatment methods to provide patients with a relatively good quality of life, increase survival and reduce morbidity and mortality. Result: The pathogenesis is complex and there is much we do not understand yet. It turns out that there are several other factors than just HLA antigen incompatibility that can cause GVHD, although it is the main cause. Risk factors differ by underlying disease and thus require different risk models for each case. Both acute and chronic GVHD is exclusion diagnoses and one must rule out other causes of the illness. Prophylaxis and treatment of GVHD are not necessarily risk-free. Being able to balance between the GVT effect and reduce GVHD symptoms, is a challenge. Prophylaxis and / or treatment of GVHD may cause the GVT effect ceases and thus arises a risk of relapse. Approx. 30% of acute GVHD patients are cured after treatment with immunosuppressive agents. While patients with limited chronic GVHD have a favorable prognosis even without treatment, those with extensive GVHD , especially those with multiorgan involvement , have poorer long-term outcomes.