Abstract
Ved ukomplisert ulcus pepticum er konservativ medisinsk behandling gullstandard. Hos noen pasienter eroderer såret inn i en arteriegren slik at blødning oppstår. Symptomene kan presentere seg som anemi, hematemese og/eller melena. Det er generelt få personer som dør av magesår i den vestlige delen av verden i dag. Komplikasjon i form av blødning er den hyppigste dødsårsaken. Ved blødningskomplikasjon er endoskopisk diagnostikk og behandling førstevalg. Blødende ulcus på bakre duodenale vegg representerer en av de mest utfordrende tilstander å behandle endoskopisk fordi det er teknisk vanskelig å nå fram til såret og andelen av reblødninger er høy. De siste 10-20 årene har endovaskulær behandling etablert seg som foretrukket behandlingsmetode dersom hemostase ikke kan oppnås endoskopisk eller faren for reblødning er høy. I slike tilfeller er det vanligvis a. gastroduodenalis som coiles. Prosedyren er mindre invasiv enn kirurgi, og det oppnås gode resultater hos en høy andel av pasientene. I tillegg er forekomsten av alvorlige komplikasjoner lav. God behandling av blødningskomplikasjon til ulcus duodeni er avhengig av tidlig identifikasjon av høyrisikopasienter og krever en tverrfaglig tilnærming mellom endoskopør, kirurg og intervensjonsradiolog. Et sentralt element er et angio-team tilgjenglig for øyeblikkelige prosedyrer til enhver tid. Et spesifikt krav til intervensjonsradiologen er god kunnskap om vaskulær anatomi, inkludert normalvariasjon og vanlige kollateraler. Min analyse er utført som en retrospektiv studie av alle pasienter som gjennomgikk endovaskulær behandling for blødende ulcus duodeni i perioden 01.01.2010 til 01.07.2012 ved Sykehuset Østfold Fredrikstad. Hele materialet bestod av 29 pasienter, hvorav 17 menn og 12 kvinner. Alle ble endovaskulært behandlet for blødende ulcus duodeni som ikke lot seg kontrollere ved endoskopi. 31% av pasientene var innlagt av annen årsak enn blødning, men utviklet ulcus duodeni under sykehusoppholdet. De resterende 69% innkom med symptomer på blødende ulcus. Etter embolisering ble det oppnådd teknisk suksess hos 93% og klinisk suksess hos 77% av pasientene. Fire pasienter (14%) døde innen 30 dager etter den endovaskulære behandlingen. Gjennomgangen av pasientmaterialet illustrerer variasjon i indikasjonsstilling og utfordringer ved endovaskulær behandling som behandlingsalternativ. Fellestrekk for flertallet av pasientene er høy alder og komorbiditet. Det er derfor rimelig å anta at lite invasiv endovaskulær behandling er å foretrekke fremfor omfattende kirurgi hos disse.
The main approach to an uncomplicated peptic ulcer is conservative medical treatment. In some patients the ulcer may erode into an artery so that bleeding occurs. The presenting symptoms often include anemia, hematemesis and/or melena. In general, few people die from peptic ulcer in the western part of the world today. Fatal causes are usually the result of complications of the ulcer, mainly bleeding. Endoscopic diagnosis and treatment is the established first-line treatment for acute bleeding from duodenal ulcers. However, bleeding from duodenal ulcers located to the duodenal bulb represents one of the most challenging conditions to treat endoscopically, because it is technically difficult to reach the ulcer and the rate of re-bleeding is high. The last 10-20 years endovascular treatment has become the method of choice in cases where hemostasis can not be obtained endoscopically or the risk of rebleeding is high. In such cases it is usually the gastroduodenal artery that is coiled. The procedure is less invasive than surgery and good results are obtained in a large amount of the patients. In addition, the complication rate is low. Optimal treatment of bleeding complication of duodenal ulcer is based upon early identification of high-risk patients and requires a multidisciplinary team consisting of an endoscopist, a surgeon and an interventional radiologist. An important element is to have an angiography team available for emergency procedures at any time. What is required of the interventional radiologist, is solid knowledge of vascular anatomy, including normal variations and collateral supply. My analysis is performed as a retrospective study of all the patients that underwent endovascular treatment for bleeding duodenal ulcer in the period from 01.01.2010 to 01.07.2012 at Sykehuset Østfold Fredrikstad. The material consisted of 29 patiens; 17 men and 12 women. All of them got endovascular treatment because of bleeding duodenal ulcer that could not be controlled by endoscopy. 31% of the patients were admitted for causes other than bleeding, but developed duodenal ulcer during the hospital stay. The rest of the patients presented with symptoms of bleeding ulcer. After embolization it was obtained technical success in 93% and clinical success in 77% of the patients. Four patients (14%) died within 30 days after the endovascular treatment. The review of the patient material illustrates a broad spectrum of indications and challenges of endovascular treatment as a treatment option. Common traits in most of the patients are high age and comorbidity. It is therefore reasonable to assume that minimal invasive endovascular treatment is to be preferred before extensive surgery in these patients.