Hjertescreening av unge idrettsutøvere

Abstract

Bakgrunn: Unge idrettsutøvere har økt risiko for plutselig hjertedød sammenliknet andre. Hjertescreening er foreslått for å forhindre dødsfall. Vi ønsket å gjennomgå evidensen for hjertescreening hos unge idrettsutøvere. Kunnskapsgrunnlag: Vi har gjennomført litteratursøk i PubMed på plutselig hjertedød hos unge idrettsutøvere kombinert med søkeord relatert til screening, insidens, kostnadseffektivitet og anbefalinger, supplert med sekundærreferanser og artikler fra eget arkiv. Resultater: Publiserte studier benytter ulike definisjoner av idrettsutøver og plutselig død, og noen inkluderer også hjertestans med vellykket gjenopplivning. Retrospektive studier, ofte basert på mediasøk, er fortsatt vanligst. Dødsårsak er ikke alltid fastsatt ved obduksjon. Fortolkning: Screeninganbefalinger er basert på studier med begrenset kvalitet og eksperters personlige, ofte regionale erfaringer. Forskjellene i studiemetode medfører usikre insidenstall, og beregninger av kostnadseffektivitet basert på disse tallene blir usikre. For å bedre kunnskapskvaliteten må det utarbeides standardiserte metoder og, ideelt sett, et register for hjertestans og hjertedød hos alle barn og unge. Vi har foreløpig for lite kunnskap til å kunne anbefale obligatorisk hjertescreening med EKG i Norge. Når det eventuelt måtte komme, bør en differensiere etter kjønn, idrettsgren og konkurransenivå. Kostnadseffektiviteten kan sannsynligvis forbedres med standardiserte spørreskjemaer og standardisert tolking av EKG hos idrettsutøvere.

Background: Young athletes are at increased risk for sudden cardiac death compared to non-athletes. Cardiac screening has been proposed as a measure to prevent such deaths. This review evaluates the basis of knowledge behind current recommendations from international specialist associations. Method: We searched the PubMed database for sudden cardiac death among athletes combined with keywords related to screening, incidence, cost-effectiveness and recommendations, and supplied the search with secondary references and articles from own archives. Results: Published studies utilize diverse methods and definitions of athletes and sudden death. Some include aborted sudden death. Retrospective studies, often based on media search, are the most common. Cause of death is not always determined by autopsy. The great variety in method results in uncertain incidences, and consequently calculations of cost-effectiveness based on these numbers have low validity. Interpretation: Current guidelines are based on literature of limited quality and experts personal opinions and often regional experience. Standardized methods are needed for further research on incidence of sudden cardiac death among young athletes. Ideally, a registry of sudden cardiac death and sudden cardiac arrest among the young should be established. At present, the knowledge base does not justify establishment of mandatory cardiovascular screening with electrocardiogram (ECG) in Norway. If and when such screening be justified, we assume that priority for participation will be influenced by athletes gender, type of sports activity and level of intensity. Cost-effectiveness can probably be improved by using standardized questionnaires and the implementation of the new Seattle-criteria for interpretation of ECG in athletes.