Abstract
Oppgavens tematiske utgangspunkt er performance management, et begrep som er noe tvetydig innen både forskning og praksis. Oppgaven er en litteraturstudie skrevet på bakgrunn av systematiske litteratursøk av relevant faglitteratur og fagbøker. Grunnet den gryende debatten om karaktersetting i norske bedrifter vil oppgaven belyse hvilke utfordringer performance management står overfor, og om performance management er hensiktsmessig i dagens arbeidsliv. Dette vil vi belyse gjennom tre problemstillinger: Hva er performance management og hvilket formål skal det tjene? Hvilke utfordringer og konsekvenser kan oppstå ved bruken av performance management? Hva kan være mest hensiktsmessig bruk av performance management i kunnskapsorganisasjoner? Målet med performance management er å heve og effektivisere prestasjoner på individnivå, som igjen skal reflekteres på organisasjonsnivå. Performance management består hovedsakelig av en evalueringsdel og en tilbakemeldingsdel, som begge vil påvirkes av hvilket formål performance management har. Oppgaven identifiserer to hovedformål, nemlig administrativt og utviklende. Administrativ performance management tar beslutninger om lønn og karriere på bakgrunn av summative evalueringsresultater. Den administrative bruken bunner i troen på ytre incentivers påvirkning på motivasjonen til å bedre prestasjon. Utviklende performance management bruker evalueringen eksklusivt til utvikling av de ansatte gjennom formative tilbakemeldinger. En slik tilnærming støtter opp om indre motivasjons påvirkning på prestasjoner. På bakgrunn av forskning om validiteten og reliabiliteten til en prestasjonsmåling, stiller vi spørsmål ved om evalueringsresultater i det hele tatt bør brukes til administrative beslutninger. Det kan se ut til at skjevheter i evalueringene bidrar til å svekke validiteten, reliabiliteten og nøyaktigheten av målene, noe som kan medføre negative konsekvenser for medarbeideren og for organisasjonen. Forskning viser at motivasjon og rettferdighet er viktige komponenter å ivareta ved implementering og bruk av performance management-systemer. Oppgaven diskuterer indre motivasjons status som utviklende og effektiviserende for prestasjon, kontra ytre motivasjons status som en kortsiktig løsning. Raske endringer i samfunn og teknologi gjør at organisasjoner med klare grenser og forutsigbarhet vil bli utfordret. Hierarkiske linjeorganisasjoner er ikke i like stor grad hensiktsmessig og blir byttet ut med tverrfaglige prosjekter og teamarbeid. I denne sammenheng har kunnskap blitt omtalt som kapital og derfor presenterer vi tesen om at kunnskapsdeling er ønskelig atferd i kunnskapsorganisasjoner. Oppgaven har avdekket indre motivasjons positive påvirkning både på kunnskapsdelende atferd, og kreativitet, innovasjon og problemløsing. Ønsker organisasjonen å være en kunnskapsorganisasjon med slike verdier i sentrum kan det tenkes å være mer hensiktsmessig med et utviklende performance management-system i motsetning til et administrativt performance management-system, fordi førstnevnte ser ut til å påvirke den indre motivasjonen, og den andre påvirker den ytre.