Barnefamiliers stabilitet i indre Oslo

Abstract

Målet med oppgaven er å undersøke om barnefamilier har blitt mer bofaste i indre Oslo fra 1990- til 2000-tallet. Motivet for valg av tema kommer av de teoretiske og kontekstuelle endringene man har sett de siste tiårene, der indre by har blitt mer barnevennlig enn tidligere og befolkningen har blitt mer urban. Teorier om gentrifisering, familiegentrifisering og livsfasebetinget flytting antyder at det har skjedd en stabilisering i indre by. Disse endringene gjenspeiles i empirisk litteratur og statistikk fra Oslo. Oppgavens problemstilling er om det har skjedd en stabilisering blant barnefamilier i indre Oslo fra 1990-tallet til 2000-tallet. Det teoretiske rammeverket knytter seg til teorier om bystruktur og flyttemønstre, og viser at indre by har blitt et mer attraktivt bosted og at befolkningen i vestlige byer har blitt mer urbane. Det kontekstuelle rammeverket viser at de samme endringene har skjedd også i Oslo. I oppgaven er det formulert tre hypoteser som skal undersøkes. For å svare på problemstillingen og teste hypotesene analyseres longitudinelle registerdata om personer som var bosatt i indre Oslo, og som fikk barn i henholdsvis 1993 og 2001. Ved hjelp av overlevelsesanalyse og cox-regresjoner undersøkes det om sannsynligheten for å flytte ut av indre by etter barnefødsel har endret seg mellom de to kohortene. I tillegg blir det undersøkt hvilken betydning gentrifisering og innvandringsbakgrunn har for stabilitet. Hovedfunnene i oppgaven er at det ikke har skjedd en stabilisering, og at barnefamilier ikke har blitt mer bofaste i indre by. Dette til tross for Oslo kommunes målsetninger og strategier for å trekke flere barnefamilier til sentrum. Ingen av hypotesene bekreftes, og det er tydelig at det er større kontinuitet i barnefamiliers flyttemønstre enn det som først ble antatt. Samtidig blir det registrert at gentrifiseringen i indre øst fører til en begynnende stabilisering, men det er snakk om svært små tendenser. Analysene viser også at barnefamilier med høy sosioøkonomisk status er mindre stabile enn andre, og at innvandrerfamilier er mer stabile enn etnisk norske barnefamilier.