Monarki eller republikk i 1905 – Analyse av stortingsdebatten "Angaaende Norges fremtidige statsform"

Abstract

Denne oppgaven går i dybden på stortingsdebatten ¬angaaende Norges fremtidige statsform, som strakte seg over 28., 30 og 31. oktober 1905. Debatten behandlet formelt regjeringsproposisjonen som sa at det norske folk skulle stemme over hvorvidt det ville ha prins Carl av Danmark til konge av Norge eller ikke, samt to proposisjoner fra republikanerne. I praksis handlet imidlertid stortitingsdebatten primært om hvorvidt Norge burde bli monarki eller republikk. Det ble trukket inn historiske forhold: Hvilken statsform hadde generelt sett fostret den beste politikken? Økonomiske aspekter ble diskutert: Hvor mye ville de ulike regjeringsformene koste? Moralske spørsmål stod sentralt: Kan det være riktig å gå inn for et kongedømme selv om man støtter de republikanske prinsippene om likhet og demokrati? Sikkerhetspolitiske forhold var også et svært viktige: Kunne et kongedømme vekke mer sympati og samarbeidsvilje i utlandet? Kunne prins Carls familieforbindelser øke sannsynligheten for et sikkerhetspolitisk samarbeid med Storbritannia? Spørsmålene var mange, og de ble diskutert svært inngående, om ikke alltid med verdens beste presisjon. Stortingsdebatten om statsformen var det mest sentrale debattinnlegget i striden om statsformen i 1905, men har allikevel aldri tidligere blitt analysert inngående. Det blir den i denne oppgaven. Argumentene til begge parter blir redegjort for, og også kritisert: Hvem hadde mest rett i sin argumentasjon? Det blir også foretatt en retorisk analyse: Hvorfor argumenterte de to partene som de gjorde, og lyktes de med sine retoriske strategier? I den forbindelse blir også stortingsdebatten satt inn i konteksten av det øvrige ordskiftet om statsformen, samt det endelige utfallet av folkeavstemningen.