| dc.description.abstract | Smuglingen av sigaretter til Norge er relativt lav sammenlignet med andre europeiske land, men er tilsynelatende økende og selve innførselen blir stadig bedre organisert. Den illegale handelen med sigaretter til Norge er hovedsakelig tradisjonell, der kjente merkesigaretter erverves i lavkostland for så å bli ulovlig importert til Norge. Dette er en av flere faktorer som gjør det vanskelig å sammenligne smuglingen til Norge med andre vest-europeiske land, der smuglingen av falske sigaretter, Jin Ling sigaretter og storskalasmugling er mer dominerende. I oppgaven beskriver jeg en ulovlig aktivitet, noe som gjør det vanskelig å få tilgang på godt datamateriale. Vanskeligheter med å trekke paralleller til andre land og annen type smugling gjør også at jeg i mindre grad kan basere meg på tidligere forskning alene. For å se nærmere på hvilke merker som smugles, hvor de kommer fra og hvilke typer smuglersigaretter som tilsynelatende dominerer i Norge, har jeg tatt utgangspunkt i MS Intelligence sin årlige undersøkelse som gjøres på vegne av de store tobakksprodusentene i Norge. Den går ut på at 5000 tomme sigarettpakker samles inn fra gater og åpne søppelkasser i de største byene i landet. Pakkene blir så analysert for å se hvor sigarettene kommer fra, om de eventuelt er avgiftsbelagte og om de faktisk er lovlig produserte. For å få bedre kjennskap til selve innførselen av sigaretter, har jeg også gjennomført intervjuer med en politiadvokat og en politioverbetjent i Østfold politidistrikt, Tollvesenet, British American Tobacco og Philip Morris International. I tillegg har jeg tatt utgangspunkt i dommer og politiavhør for å få en detaljert beskrivelse av hvordan smuglernettverkene opererer. Denne oppgaven ser nærmere på hvordan organiserte polske nettverk smugler sigaretter til Norge etter å ha ervervet sigarettene direkte fra grossist i Polen. Nettverkene videreselger så sigaretten til distributører i hele landet. Jeg har satt opp en modell som ser nærmere på hvordan nettverkene maksimerer fortjenesten ved å velge optimalt antall kjøretøy og sigaretter i hver smugleroperasjon, samtidig som de aktivt reduserer sannsynligheten for å bli tatt ved omfattende bruk av etterretning og konkrete risikominimerende tiltak. Modellen tar også hensyn til eventuelle eksogene tiltak fra norske myndigheters side, og hvordan tiltakene vil kunne påvirke effekten av smuglernes ulike konkrete risikominimerende tiltak. I de aller fleste tilfellene smugler også nettverkene alkohol, men mengden alkohol vil være eksogent gitt i modellen. Modellen kan deles inn i fire deler som tar for seg henholdsvis inntektssiden, risikoen for å bli tatt, kostnader ved å smugle og kostander ved å bli tatt. Distribusjonssiden er ikke en del av modellen, så det er et gap mellom markedsprisen på smuglersigaretter og nettverkenes utsalgspris. Den teoretiske modellen viser at smuglingen er svært lukrativ, men også at kostnadene ved å bli tatt er vesentlige. Dette er grunnen til at nettverkene bruker store ressurser på å redusere sannsynligheten for å bli tatt. Norske myndigheter kan øke sannsynligheten for at en smuglerbil blir tatt, men om økningen er relativt liten vil dette ikke ha noen effekt på optimaliseringen av antall sigaretter i hver smugleroperasjon. Modellen viser at økningen i sannsynligheten for å bli tatt må være betydelig for at de høye kostnadene ved å bli tatt, skal ha en påvirkning på det totale antallet sigaretter som smugles. Om ønsket først og fremst er å begrense smuglingen, vil det trolig være mer effektivt å redusere distribusjonen av sigaretter, noe som i dag er faktoren som begrenser andelen konsumerte smuglersigaretter i Norge. | nor |