| dc.description.abstract | Tittel «Jeg er så mye, mye mer enn det» Kvalitative intervju om stammingens rolle i opplevelsen av identitet. Bakgrunn og formål En voksen person som stammer har ofte levd så godt som hele sitt liv med ufrivillige brudd i talen og opplevelsen av å ikke få sagt det han eller hun ønsker. I løpet av denne tiden kan reaksjonene, følelsene og holdningene knyttet til stammingen, ha fått tid til å farge personens oppfatning av seg selv og sitt liv. Formålet med dette prosjektet har vært å belyse hvilken rolle stammingen spiller i livene til unge voksne som stammer. Gjennom kvalitative intervjuer søker jeg å ta et innenfra-perspektiv med en målsetting om å få frem informantenes subjektive opplevelser og tanker om identitet. Med dette som bakteppe formulerte jeg problemstillingen: «Hvordan opplever unge voksne som stammer at taleflytvansken har påvirket deres identitet?» Metode Med en kvalitativ, fenomenologisk tilnærming baserer oppgaven seg på semistrukturerte intervju med seks unge voksne i alderen 20 til 29 år. Intervjuene ble tatt opp med lydopptaker og transkribert kort tid etter hver samtale. Tekstdataene ble organisert og kodet i behandlingsprogrammet NVivo 10. Kvale & Brinkmann (2009) sine tre analysenivåer for intervjuanalyse; selvforståelse, kritisk forståelse basert på sunn fornuft og teoretisk forståelse, danner utgangspunkt for presentasjon og drøfting av funn. Resultat og drøfting Intervjuene med de seks unge voksne viser at grad av stammingens påvirkning på identiteten er svært forskjellig, både hos de ulike personene, og i ulike livssituasjoner hos den enkelte. Jeg viser i oppgaven hvordan en teoretisk forståelse av identitet som en sosial konstruksjon kan brukes som et rammeverk for å forstå hvordan stammingens påvirkning ikke er konstant, men endre seg i forskjellige deler av informantenes identitet. Alle informantene har gjort seg opp tanker om hva andre tenker om dem når de stammer, uavhengig om de har opplevd negative reaksjoner fra andre. Nervøs, dum, usikker, ukontrollert, beskjeden, høy, full eller invalid er beskrivelser som kommer opp når informantene forteller hva de tror andre kan tenke om dem når de stammer. Hos noen av informantene kan disse reaksjonene sies å være internalisert og utgjøre et selvopplevd stigma. Følelser som frykt, sinne, skam og håpløshetsfølelse knyttes for flere av dem til stammingen. For noen er følelsene altomfattende og en sterk påvirkning på deres identitet. Andre opplever enkelte stammesituasjoner som ubehagelig og har følelsesmessige reaksjoner, men opplever de ikke definerende for den de er. Slike reaksjoner kan både være knyttet til selve stammeøyeblikket, men også frykt eller bekymring i for- og etterkant. Informantene forteller at følelsene er sterkest i situasjoner som samhandling med kollegaer og samarbeidspartnere på jobb, på date, eller med andre man treffer for første gang. På den andre siden trekker alle informantene frem at det gjør dem mindre å stamme foran personer de kjenner godt, som familie, partner eller gode venner. Flere av informantene beskriver hvordan tanken om at det er ok å stamme har hjulpet dem i å håndtere stammingen i livet og som en del av sin identitet. Erfaringene til hver enkelt informant danner grunnlaget for denne studien. Kunnskapen som kommer frem gjennom samtalene kan ikke generaliseres til en større gruppe. Videre kan detaljrike beskrivelser av informantenes opplevelser likevel tenkes å danne et grunnlag for forståelse i møte med andre voksne i en lignende situasjon. Refleksjon rundt stammingens påvirkning av identitet kan være aktuell for logopeder og andre som jobber nært med voksne som stammer. | nor |