| dc.description.abstract | Inngangen til denne avhandlingen er en rapport fra Nordisk Institutt for Studier av Innovasjon, Forskning og Utdanning (NIFU) fra 2009 (Støren, Waagene, Arnesen, & Hovdhaugen) hvor det kommer frem at likestilling ikke er "det store" i skolen. Rapporten peker på at likestillingsmyten nok må ha mye av skylden for dette. I den grad likestilling formidles, er det stort sett med et historisk blikk og et blikk for andre kulturer, kommer det frem av rapporten. Kan den manglende motivasjon for likestilling i skolen ha sammenheng med at den forståelsen av likestilling som formidles fremstår uaktuell og utdatert? Hva slags likestillingsbegrep er det egentlig som formidles og ikke minst, hva ønsker vi å formidle? Denne avhandlingen er en pedagogisk filosofisk studie. Selv om nevnte rapport trekkes inn som en inngang for å belyse likestilling i skolen slik at det altså vises til noe empiri, er dette utelukkende et teoretisk arbeid. Problemstillingen for oppgaven lyder: Kan Gert Biestas danningsteori, sånn som det kommer frem i Beyond Learning Democratic Education for a Human Future fra 2006, kaste nytt lys på likestillingsbegrepet i skolen? I utforskingen av dette spørsmålet vil det foretas en grundig teoretisk gjennomgang av Biestas forståelse av demokrati og demokratisk danning slik som det kommer frem i nevnte verk. Denne gjennomgangen vil dermed være en viktig hensikt ved oppgaven. Videre vil konsekvensene for Biestas teori diskuteres for forståelsen av likestilling, først generelt og deretter i forhold til likestilling i skolen.
Avhandlingen starter med en kort innledning til tema. Deretter presenteres i relativt grove trekk en gjennomgang av likestillingsbegrepets utvikling fra opplysningstiden og frem til nyere tid. Utgangspunktet vil være å betrakte likestilling som et normativt og skiftende ideal. Den historiske gjennomgangen viser hvordan likestillingsbegrepet gjennom de to første store likestillingsbølgene kan sies å ha skiftet på å antyde et ideal av henholdsvis likhet eller likeverd mellom kvinner og menn, men også hvordan likestillingsidealet etter hvert skulle bevege seg mer i retning av et mangfolds- og forskjellsperspektiv. Som følge av denne utviklingen blir det også mer uklart hvordan likestillingsidealet skal defineres og dermed også hvordan man kan gå frem for å nå det. Inspirert av Harriet Bjerrum Nielsens forslag om at vi må ha et "dobbeltblikk" når vi forholder oss til likestilling i skolen (Nielsen 2000), avslutter jeg kapitlet med å spørre: Kan et dobbeltblikk på likhet og forskjell være løsningen på utfordringen som følger av mangfolds- og forskjellsperspektivet på likestilling? Eller kan man tenke seg en annen tilnærming? Videre i avhandlingen følger en grundig gjennomgang av Gert Biestas danningsteori, sånn som den altså kommer frem i nevnte verk. Biestas utgangspunkt er at vi lever i en pluralitetens og forskjellighetens verden. Dette gjør at han mener vi må tenke nytt om hvordan vi forholder oss til hverandre. I Biestas perspektiv er ansvar og lydhørhet, også for det ukjente, viktige ingredienser. Han mener demokratiets viktigste utfordring ikke må forstås å være hvordan vi kan leve sammen som like, men hvordan vi kan leve sammen som ulike. Demokratiet forstås ikke som et gitt identitetsfellesskap for eksempel bestående av rasjonelle individer, men som "situasjoner hvor alle kan handle". Særlig inspirert av Hannah Arendt og humanismekritikken skisserer Biesta en forståelse av demokratisk danning hvor danning ikke forstås individualistisk eller instrumentelt som noe vi dannes til. Den demokratiske danningen forstås i Biestas perspektiv snarere som en utveksling av ansvarlige responser i samhandling med andre, som en kvalitet ved fellesskapet.
Etter gjennomgangen av Biestas teori kobles så likestillingsbegrepet opp mot Biestas demokratiideal forstått som situasjoner hvor alle kan handle. Det diskuteres først hvorvidt og på hvilken måte Biestas forståelse av ansvar og lydhørhet vil kunne fremme likestilling generelt, før det vurderes om hans forståelse av demokratisk danning kan kaste nytt lys på likestillingsbegrepet i skolen. Et sentralt funn blir at Biestas forståelse av lydhørhetens og ansvarlighetens språk i kommunikasjon med fremmede kanskje vil kunne tolkes som en mulig respons på problematikken som medfulgte et likestillingsbegrep hvor idealet kan forstås både som likhet og likeverd. Det kommer riktignok frem av diskusjonen at et slikt språk nok ikke vil kunne være tilstrekkelig verken til å ivareta eller til å fremme den ønskede likestilling. Allikevel vil det kunne hevdes at det å etterstrebe et slikt lydhørhetens og ansvarlighetens språk må forstås å være et viktig supplement til vår forståelse for hvordan vi kan fremme og opprettholde et likestillingsideal i en pluralitetens eller mangfoldighetens verden. Biestas perspektiver på demokratisk danning viser oss at det å lære likestilling først og fremst vil måtte knyttes til utvikling av ansvarlighet og lydhørhet. Han viser oss videre at en slik utvikling forutsettes et syn på undervisning hvor elevene ikke bare forventes å tilegne seg pensum, men hvor de også får mulighet til å engasjere seg med det de har lært. Ved å understreke den pedagogiske viktigheten av å la elevene respondere på spørsmål av typen: "hva synes du om det?", "hvordan ville du reagert i den situasjonen?" antyder kanskje Biesta for oss hvordan vi vil kunne fremme en likestillingsundervisning som ikke bare står klar kontrast til likestillingsmyten, men som vil fremstå mer aktuell for elvene og som forhåpentligvis også vil kunne være dannende. | nor |