| dc.description.abstract | Oppgaven undersøker hvordan virksomheter kan bruke strategisk kompetansestyring som verktøy i et samfunn i konstant utvikling, og er skrevet på oppdrag fra Varde Hartmark. Kompetanse, og spesielt kompetanseutvikling, har fått større oppmerksomhet de siste årene. Kombinert med det faktum at dagens samfunnsutvikling stiller stadig høyere krav til kompetanse (Lai, 2004), gjør at oppgavens problemområde er et dagsaktuelt tema. Oppgavens problemstilling er dermed: Hvordan kan strategisk kompetansestyring brukes som verktøy i et samfunn i konstant utvikling? Problemstillingen vil bli utdypet og ytterligere belyst gjennom følgende forskningsspørsmål: - Hvilke faktorer utgjør en strategi for kompetansestyring? - I hvilken grad har samfunnets utvikling en påvirkning på strategien? - Hvilke utfordringer kan virksomheter møte på i denne prosessen? Linda Lai (2004) utgjør hovedvekten av det teoretiske rammeverket, med Odd Nordhaug (2004) og flere som supplerende teoretiske perspektiver. Undersøkelsen i oppgaven er gjennomført i Stortingets administrasjon, hvor fire personer ble intervjuet. Lais (2004) diskusjon om hva som utgjør strategisk kompetansestyring var grunnlaget for utformingen av intervjuguiden, som videre ble utgangspunktet for oppgavens analyse og drøfting. I teorikapittelet vises det blant annet til en figur utformet av Lai (2004), som gir god oversikt over elementene hun mener bør utgjøre en slik strategi. Disse er utgangspunktet for analysen og diskusjonen av problemstillingen. I tillegg tar oppgaven for seg hvilke utfordringer virksomheter kan møte på i forbindelse med implementering av strategisk kompetansestyring, før det videre blir drøftet hva en vellykket strategi er i informantenes øyne. Teoriene som er rammeverket for analysen og diskusjonen om temaene som her er nevnt, vil gjennomgående bli belyst gjennom empirien som er samlet inn. Diskusjonen i kapittel 6 vil diskutere hvorvidt det har noe å si at Stortingets administrasjon er en stor organisasjon med mange ansatte – og om det kan tenkes at faktorene som inngår i strategisk kompetansestyring vurderes på andre måter i virksomheter av mindre størrelse. Kapittelet problematiserer også det faktum at Stortingets administrasjon er en del av offentlig sektor, med de formelle lover og regler som følger. I oppgaven er kvalitativt intervju brukt som forskningsmetode. Empirien er samlet inn gjennom en undersøkelse hos Stortingets administrasjon, og med hensyn til oppgavens problemstilling og tidsramme ble fire informanter intervjuet. Jeg vurderte dette antallet som et metningspunkt (Thagaard, 2013), som betyr at jeg anså det som nok personer til å gi meg den informasjonen jeg trengte. Personene ble strategisk plukket ut i samråd med en kontaktperson hos Stortingets administrasjon, slik at utvalget skulle bestå av aktuelle personer som, basert på deres erfaringer, ville vurdere bruken av strategisk kompetansestyring som verktøy. Funnene viser at kompetanseutvikling er den faktoren som Stortingets administrasjon vurderer som mest betydningsfull for at strategisk kompetansestyring skal ha effekt. I tillegg viser funnene at kompetanseutvikling er nødvendig for å holde tritt med samfunnsutviklingen fordi det gir virksomheter mulighet til å holde seg oppdatert på områder som har betydning for virksomhetens kompetansebruk. På motsatt side viser funnene at kompetansekartlegging er den faktoren som informantene vurderer som minst viktig å bruke ressurser på. Oppgaven viser også at de teoretiske diskusjonene på dette området er noe ulikt fra hva som kommer frem i funnene, - hvilket er ett av utgangspunktene for oppgavens diskusjon. Videre tar jeg opp spørsmålet om det kan ha innvirkning på strategisk kompetansestyring at Stortingets administrasjon er en stor administrasjon innenfor offentlig sektor. Dette blir analysert og diskutert i oppgaven fordi det var et punkt som ble trukket inn av informantene, og som jeg mener vinkler oppgavens problemstilling på en interessant måte. Noen av informantene vurderte det som sannsynlig at enkelte elementer innenfor strategisk kompetansestyring har ulik betydning avhengig av om strategien utformes i små, mellomstore eller større virksomheter, og om de tilhører privat eller offentlig sektor. Oppgaven presenterer forslag om å gjøre lignende undersøkelser i virksomheter av mindre størrelse, fordi det kan tenkes at det kan gi andre vinklinger på hvordan strategisk kompetansestyring kan brukes som verktøy. Diskusjonen baseres først og fremst på tanken om at små og mellomstore virksomheter i privat sektor forholder seg noe annerledes til samfunnets utvikling, fordi de har en annen rolle i markedet; det kan være at annen type kompetanse er nødvendig for å nå mål og se resultater, som igjen påvirker hvordan kompetansen bør styres strategisk. Her er det mulig at faktorene anskaffelse, utvikling, mobilisering og avvikling brukes annerledes enn oppgaven viser at er tilfellet i Stortingets administrasjon. Til slutt presenteres oppgavens siste hovedfunn, som handler om hvordan implementering av strategisk kompetansestyring kan være utfordrende med hensyn til hvordan ulike mennesketyper håndterer store og varige endringer. Informantene hos Stortingets administrasjon trakk dette inn som en utfordring det bør tas hensyn til både ved utformingen og implementeringen av strategien. Det kommer også frem i funnene at god informasjonsflyt er nødvendig for at medarbeidere skal oppleve endringen som givende og hensiktsmessig. Informasjon om endringer påvirker både forståelsen av hvorfor endringene innføres, i tillegg til at det øker motivasjonen til å gjøre en god jobb. Flere av informantene pekte i tillegg på utfordringen knyttet til ledelsens rolle - som belyses både gjennom oppgavens teoretiske utgangspunkt og funnene slik de fremkommer fra Stortingets administrasjon; ledelsen i virksomheter sitter med den øverste styring og oversikt, og hvis de er med på laget kan det bli enklere for organisasjonen i sin helhet å oppnå resultater av strategien. | nor |