Abstract
Denne teatervitenskapelige oppgaven tar tak i begrepet ubehag, som blir brukt flittig i estetiske problemstillinger filosofihistorien igjennom. Her avgrenses ubehaget til å dreie seg om tilskuerens opplevelse av teatrale formspråk som fremmede, ukjente eller uforståelige. Det diskuteres hvordan ubehag som potensiell dramaturgisk effekt kan produseres av og arte seg for tilskueren. Derfor diskuteres dramaturgi som begrep og arbeidsmetode, og benyttes som analyseverktøy. Den stygge andungen (2006) av Grusomhetens Teater analyseres som en mulig kilde til ubehag. Gjennom anvendt teori og samtaler med teaterpraktikere søkes det svar på hva ubehaget er, hvor det potensielt kan produseres og hvilke potensielle muligheter ubehaget kan gi. Oppgaven søker å vende på ubehagets negativt ladede konnotasjoner, for å bruke det som et funksjonelt og dramaturgisk begrep.