Mangfold og tilpasset opplæring i Osloskolen

Abstract

Denne masteroppgaven handler om Pedagogisk psykologisk tjeneste i møte med minoritetsspråklige elever i Osloskolen. Oppgaven ønsker å ta for seg hvordan PP-rådgivere opplever utredningen av denne elevgruppen, og hva de anser som hovedutfordringen som denne gruppen står ovenfor i Osloskolen. En del av bakteppe for undersøkelsen er at det har blitt kartlagt et stort prestasjonsgap mellom minoritets- og majoritetsspråklige elever i den norske skolen der minoritetselevene gjør det vesentlig dårligere. Oppgavens mål er å undersøke hvilke faktorer som spiller inn her og hvordan PPT kan bistå i prosessen med å utjevne dette prestasjonsgapet. For å svare på problemstillingene har oppgaven benyttet seg av en kvalitativ tilnærming. Fem rådgivere ved Oslo PPT har blitt intervjuet og tematisk analyse har blitt benyttet som verktøy. Det teoretiske rammeverket har hovedsakelig bestått av Jim Cummins språkteori, kategorisk og relasjonelt perspektiv samt Uri Bronfenbrenners utviklingsøkologiske perspektiv. Masteroppgavens funn og analyser viser at hovedutfordringen for mange minoritetsspråklige elever i Osloskolen er at de lider av et dobbelt handicap. Den første faktoren er knyttet til at mange av disse elevene har ikke gode nok norskferdigheter til å få tilstrekkelig utbytte av undervisningen. Den andre faktoren er knyttet til sosiologiske faktorer. En stor andel av disse elevene kommer fra områder med lav sosioøkonomisk rangering, og mange av foreldre har ikke skolefaglig bakgrunn. Dette kommer til uttrykk gjennom språket som medieres i hjemmet. Som følge av dette er det en diskontinuitet mellom det hverdagsspråket som tales i hjemmet og det akademiske språket som vektlegges i skolen ved siden av at det er et gap mellom elevens morsmål og andrespråk. Pedagogiske implikasjoner i oppgaven peker mot at PPT i større grad bør frigi sin kapasitet og ta del i skolen som en lærende organisasjon. Det er blitt pekt på at skolens organisering av §2.8 særskilt norskopplæring og spesialundervisningen, på hver sin kant, har svakheter ved seg. Dette er et paradoks da disse tiltakene nettopp implementeres for å hjelpe de elevene som sliter mest med blant annet språket. Mye tyder på at PPT til nå hovedsakelig har arbeidet ut fra et individperspektiv. Dette tilsvarer en kategorisk tilnærming der problemene lokaliseres hos eleven. Løsninger innenfor denne tilnærmingen omhandler som regel utredning av individet og anbefaling av enkelttiltak. Oppgaven har løftet frem viktigheten av et utviklingsøkologisk perspektiv der barnets utvikling blir vurdert på bakgrunn av den gjensidige interaksjonen med omgivelser og miljø. Blant annet har det blitt vist til at faktorer som elevfordeling i klassen, opplæringsmodell i skolen, overgang hjem-skole, skillet mellom hverdagsspråk / akademisk språk spiller en viktig rolle. På bakgrunn av funnet gjort i denne oppgaven vil det være hensiktsmessig at PPT i større grad beveger seg mot et relasjonelt perspektiv der man ser på hvilke faktorer ved skolen som bidrar til at disse elevene ikke presterer på linje med majoritetselevene. PPT kan ut fra sitt mandat også drive med systemarbeid. Systemarbeidet vil i dette tilfellet omhandle heving av kvaliteten ved opplæringa slik at den i større grad er tilpasset for denne elevgruppen. Det blir argumentert for at flere elever også vil kunne dra nytte av dette. Viktige faktorer i undervisningen vil blant annet være: Bruken av rikt vokabular, da flere forskningsfunn har vist at ordforråd er den sterkeste prediktor for senere leseforståelse. kognitivt utfordrende oppgaver med mye kontekstuell og språklig støtte Med utgangspunkt i Cummins argumenteres det i oppgaven også for en forsterket tospråklig undervisning i skolen. Dette er grunnet i at norskferdighetene til mange av disse elevene ennå ikke er tilstrekkelig etablert til å understøtte normal fortløpende begrepsutvikling på egenhånd. Men uavhengig av om de minoritetsspråklige elevene mottar særskilt norskundervisning eller tospråklig opplæring har oppgaven fremhevet at det først og fremst er kvaliteten på innholdet i opplæringen som vil være avgjørende for at denne elevgruppen skal få tilstrekkelig utbytte av undervisningen. Etter funnet i denne oppgaven ser det ut til at det kan være vanskeligere for nyutdannede rådgivere å jobbe med systemarbeid på denne måten. Dette kan trolig kobles til at studieløpet først og fremst handler om kartlegging og utredning av individer. Fra forskningsfeltet i dag vet vi mer om individuelle tilstander, diagnoser og hva de henger sammen med, enn om hvordan man pedagogisk kan jobbe med de samme utfordringene.