| dc.description.abstract | For at Norge skal kunne opprettholde sin posisjon som et ledende kunnskapssamfunn, satses det fra myndighetene på flere kunnskapsfremmende virkemidler. Et av flere slike virkemidler er opprettelsen av regionale klyngeprogrammer, hvor hensikten er å styrke norske regioner gjennom kunnskapsheving og økt innovasjonsevne. Dette gjøres gjennom samarbeid mellom bedrifter og andre aktører i regionene som deler kunnskap og erfaringer seg i mellom. Målet er også at bedriftene isolert sett skal få mer kunnskap og styrket evne for innovasjon. Denne studien er en kvalitativ, komparativ og longitudinell casestudie av fire klyngebedrifter av ulike størrelse, hvor målet var å studere hvordan bedriftene tilegner og bruker kunnskap fra klyngedeltakelse. Det ble gjennomført en komparativ analyse av bedriftenes absorpsjonskapasitet, som avdekket forskjeller og likheter hos casebedriftene. Videre dannet ni bedriftsinterne faktorer grunnlaget for analyse av hver casebedrift, som forklaring på disse forskjellene og likhetene. I tillegg ble det identifisert hvilke typer kunnskap som var involvert i interaksjonen mellom bedriftene under en klyngeaktivitet. Hovedfunnene viser at spesielt to bedriftsinterne faktorer, bedriftsstørrelse og innsats, har særlig stor påvirkning på bedriftenes absorpsjonskapasitet og innovasjonsevne. Dette var avgjørende for hvilke type kunnskap som ble tilegnet og hva bedriftene fikk ut av deltakelsen. Videre viste funnene at to kontekstuelle, eksterne faktorer, bransjetilhørighet og umodenhet i klyngen, hadde stor påvirkning på hvordan bedriftene tilnærmet seg klyngedeltakelse på, og graden av innsats som ble lagt ned. Den minste bedriften fikk mye ut av klyngeaktiviteten, mens den mellomstore og de to store bedriftene fikk svært lite ut av deltakelsen. På overordnet nivå var den minste bedriften helt avhengig av deltakelsen i klyngen for å overleve, noe som ikke var tilfelle for de større bedriftene. Å skape velfungerende møteplasser for ulike bedrifter i klyngesamarbeid er veldig utfordrende, men som denne oppgaven har vist, er det muligens enda vanskeligere å få klyngebedriftene til å ta eierskap i klyngen, og å bruke den kunnskapen de har tilegnet seg hos seg selv. Blir dette ikke gjort i bedriftene, skjer det også lite i klyngen. | nor |