| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål: Masteroppgaven tar sikte på å få kunnskap om barn og unge med angstbasert skolevegring. Målet med oppgaven er å gi en oversikt over temaet, samt diskutere måter å forebygge og behandle på. Skolevegring er et område det synes å være lite kunnskap om, og lite fokus på. Økt kunnskap om temaet og hvordan det utvikler seg, kan være en viktig faktor for forebygging, tidlig intervensjon og behandling. Skolevegring har ofte en høy sammenheng med fravær, men det er også viktig å merke seg at det ikke er ensbetydende. Noen barn og unge strever med skolevegring selv om de er på skolen. Disse elevene er vanskeligere å oppdage, da høyt fravær ofte er det første kjennetegnet ved skolevegring. Elever som møter opp på skolen har derimot ofte sporadisk fravær. På bakgrunn av dette ser vi viktigheten av god oppfølging av fravær. Skolevegring er et kompleks og bredt tema som også ofte går under forskjellige navn. Slik som skolefobi, skulk, skoleangst og skolevegring. Jeg har derfor begrenset meg til angstbasert skolevegring, og tatt utgangspunkt i definisjonen til King og Bernstein (2001), som går ut på at vegring mot å gå skolen er assosiert med emosjonelle og sosiale vansker. Her har hovedfokuset vært på angst i forhold til skolevegring. Hvordan angsten påvirker skolefraværet. Problemstilling: Problemstillingen for oppgaven er: Hva er angstbasert skolevegring, hvilke risikofaktorer er aktuelle og hvordan kan man forebygge og behandle? Problemstillingen blir besvart ved at den deles opp. Første delen av oppgaven vil gi en oversikt over hva skolevegring er, og hvordan angst kan sees i sammenheng. Andre delen er en diskusjonsdel, hvor målet er å se på hvordan en kan forebygge og behandle angstbasert skolevegring. Metode: Problemstillingen har blitt besvart gjennom et litteraturstudie, og baserer seg derfor på en teoretisk gjennomgang av eksisterende forskningslitteratur på de aktuelle områdene. Kildematerialet i oppgaven er i hovedsak forskningsartikler av nyere tid, publisert på engelsk. Det er også blitt benyttet faglitteratur, rapporter og informasjonsbrosjyrer. Resultater/hovedkonklusjon: De fleste studiene som tar for seg skolevegring knytter problematikken opp mot angst. Det ser derfor ut til at angst er en veldig vanlig risikofaktor knyttet til skolevegring. Når en skal forebygge, vil det være hensiktsmessig å se på risikofaktorene, og utføre tiltak basert på disse. Siden angst ofte ses i sammenheng med skolevegring, vil forebyggende arbeid blant annet innebære behandling eller forebygging av angst. Av behandling har kognitiv atferdsterapi vist seg å ha gode resultater. Men i de studiene hvor de har sett på foreldre- og lærertrening i tillegg til at barnet får behandling, har det vist seg å ha bedre resultater, enn når det kun er barnet som mottar behandling. En annen behandlingsmetode som kan trekkes frem, er et pedagogisk-støtteprogram. Her var det ingen frafall og barna begynte selv å returnere tilbake til skolen. Dette er et program som trenger mer forskning, da det kun er en studie som tar for seg dette. Avslutningsvis har det blitt diskutert hva skolens oppgave er og hva de kan gjøre for å hjelpe. | nor |