| dc.description.abstract | Sammendrag Problemområde Dette er en casestudie av jusens traineeordning, en privatorganisert praksisordning som enkelte jusstudenter tilbys underveis i sitt utdanningsløp. Masteroppgaven har til hensikt å undersøke traineeordningen relatert til studenters innrulling i den rettsvitenskapelige kunnskapskulturen. Traineeordningen er fremvoksende i karakter og har de siste årene ekspandert voldsomt. I dag tilbys ordningen av de fleste store private advokatfirmaene i Norge. Det er ordningen slik den ser ut hos disse tre firmaene, som i denne studien vil bli undersøkt. En relativt stor gruppe utvalgte jusstudenter får muligheten til å arbeide som traineer hos ett eller flere av de private firmaene. Å få innsikt i hvilke bidrag traineeordningen potensielt tilfører de deltagende studentenes innrullingsprosess, er studiens fokusområde. Videre har studien til hensikt å undersøke hvorfor traineeordningen ligger i den formelle utdanningsinstitusjonens «skygge» og hva dette medfører. En slik utvidelse av studiens fokusfelt skjer på bakgrunn av traineeordningens fristilte relasjon til det formelle rettsvitenskapelige utdanningsprogrammet ved Universitetet i Oslo. Til sammen er studiens hensikt å undersøke et av de mange lagene som vokser frem og legger seg langs med, de utdanningsinstitusjonelle mønstrene. Da traineeordningen er et relativt nytt og raskt fremvoksende fenomen, og ingen tidligere studier av strukturen er gjennomført, har en oppdeling av analysen av fenomenet vært nødvendig. En to-leddet analyse er dermed gjennomført for å få forståelse for traineeordningens kompleksitet. Studiens første analyserunde bygges på tematisk gjentagende funn fra tidligere forskning på internship-ordninger; – praksisordninger som er nært beslektet jusens traineeordning. De feltene av fenomenet som ved denne litteraturen ikke lar seg belyse, vil undersøkes i analyseledd to. Denne andre analysen vil skje i tilknytning til Karin Knorr Cetina (2007b, 2005, Knorr Cetina & Bruegger, 2002) og Ralph D. Stacey (1996) sine analytiske betraktninger rundt «[ ] microstructural patterns that develop in the shadow of (and perhaps liberated from) national and local institutional patterns.» (Knorr Cetina, 2007b, s.66) og «Shadowstructures» (Stacey, 1996). Den to-leddede analysen er hensiktsmessig for å undersøke fenomenets kompleksitet. Slik vil studien bidra til en forståelse for hvordan studenter på ulike måter innrulles i deres respektive kunnskapskulturer. Metode Denne studien er en kvalitativ casestudie. Som metodisk tilnærming til innhentingen av empirisk materiale, er det gjennomført kvalitative forskningsintervju. Både en-til-en intervjuer og gruppeintervjuer er valgt på bakgrunn av studiens kvalitet og praktiske hensyn. Tre store private advokatfirmaer, med tilbud om traineeordning, er valgt ut som arena for studien. Å undersøke traineeordningen, som er en fremvoksende og uformell ordning, gjorde det svært vanskelig å samle opplysninger om fenomenet i forkant av studien. Ingen liste over advokatfirmaer som var godt egnet til undersøkelsene, eksisterer og kunne benyttes i utvalgsprosessen. Av den grunn er en «snowball»-strategi benyttet i utvelgelsen av de tre firmaene, for på den måten å finne frem til aktuelle informanter. Hos disse advokatfirmaene er tre ledere for traineeordningen (en fra hvert firma), og seks traineer (to fra hvert firma), valgt ut. Med sine ulike innfallsvinkler, har de to informantgruppene kunnet belyse ulike sider av fenomenet, og slik gitt tilgang til et rikt datamateriale som er godt egnet for å belyse studiens fokusområde. Datamaterialet har videre blitt analysert i to analyseledd, i lys av tidligere forskning og analytiske betraktninger egnet for å analysere traineeordningens kompleksitet. Studiens funn Studiens første analyseledd viser at traineeordningen på ulike måter kan bidra til de deltagende studentenes innrulling i den rettsvitenskapelige kunnskapskulturen. Studentenes mulighet til å bli innrullet i det aktuelle kunnskapsmaskineriet, peker seg ut som et sentralt funn. Studien peker i retning av at traineeordningen kan gi tilskudd til studentenes faglige relevante kompetanse, samt deres innsikt i relevante sosiale koder, og slik innrulle dem i kunnskapsmaskineriet. Analysen peker ut en rekke stimulerende bidrag til innrullingsprosessen; den potensielle utvidede forståelsen for rettsområder, prosesskunnskap, nye arbeidsspråk, ekspertroller og kunnskapskulturens «codes of cunduct» i møte med kolleger og klienter. Videre viser analysen av traineeordningen at den potensielt vil kunne bidra positivt til studentenes innrulling i arbeidslivet og slik også i kunnskapskulturen. Overgangen mellom studier og arbeidsliv har med andre ord, vist seg å kunne bli støttet av deltagelse i traineeordningen. Analysen har pekt ut flere bidrag som stimulerende for denne overgangen. Sentralt er her de mange mulighetene som åpnes for studentene i etterkant av et traineeopphold, ordningens bidrag til å bevisstgjøre studentene om hvilke karriereløp de senere skal velge og mulighetene studentene får til å bygge seg et kontaktnettverk i arbeidslivet. Funnene som i denne første analyserunden peker seg ut, støtter de tematisk gjentagende funnene vi finner i forskningslitteraturen på lignende praksisordninger (se f.eks. Kårstein & Carlsten, 2013, Shoenfelt et.al., 2013, Wandahl et.al., 2011, eller Beck & Halim, 2008). I andre analyseledd fremgår det at traineeordningens særegne kjennetegn legger premisser for ordningens effektivitet. Funnene som fremkommer i dette andre analyseleddet, understreker traineeordningens mikrostrukturelle egenskaper, hvilket ser ut til å følge ordningens fristilte plassering i den formelle utdanningsinstitusjonens «skygge». Raskt oppsummert omhandler disse trekkene, traineeordningen kjennetegnet som; en «lett», adaptiv og beskyttende strukturer, med en rik tekstur, og evne til å strekke seg ut over sin relative korte tidsramme på bakgrunn av sine temporale kjennetegn. I tillegg viser analysen til traineeordningens selektive system. Kjennetegnene ser ut til å få innvirkning på både i hvilken og hvor stor grad, studentenes overgang mellom studier og arbeidsliv støttes, og hvilke deler av kunnskapskulturens maskineri studentene får mulighet til å innrulles i. Sentralt blant analysens fremtredende funn er den rollen traineeordningens kjennetegn medfører for traineenes overgang mellom studier og arbeidsliv. Som følge av at ordningen kun tilbys en utvalgt gruppe, og at disse velges ut på bakgrunn av at de anses som de mest attraktive studentene, beskrives en utvikling av en «elitegruppe». Å være del av denne «elitegruppen» ser ut til både å kunne ha positiv innvirkning på hvordan fremtidige arbeidsgivere anser en student, i tillegg til å kunne lede med seg nye faglig relevante muligheter. Traineeordningens egenart leger premisser for et ganske annen innrullingstilbud enn det studentene tilbys ved den formelle utdanningsinstitusjonen. Analysen peker videre, i retning av at forholdet mellom traineeordningen og utdanningsinstitusjonen er komplimenterende. Traineeordningen oppfattes som en arena som gir de deltagende studentene muligheten til å utvide og tilføye sin rettsvitenskapelige kompetanse elementer, hvilket gis belegg av funnene i første analyseledd. Utdanningsinstitusjonens intensjon om å innrulle studentene i den rettsvitenskapelige kunnskapskulturen, kan således se ut til støttes. Analysen påker på at de to strukturenes komplimenterende egenskaper, er bakgrunnen for at strukturene ser ut til å utfylle hverandre. Tidligere forskning og analytiske betraktninger på strukturer i «skyggen» av formelle mønstre, samt analysens to ledd, viser til sammen hvordan traineeordningen kan bidra til å gi de deltagende studentene muligheten til å delta i en kompleks, mangeartet og komplementerende grunnflate for innrulling i rettsvitenskapens kunnskapskultur. | nor |