| dc.description.abstract | Denne oppgaven har som utgangspunkt at det er kommet et relasjonelt skifte i hvordan profesjonelle arbeider. Den relasjonelle vendingen hevder at måter vi arbeider sammen på for å løse oppgaver har endret seg og at det er en økende vektlegging av arbeidets sosiale aspekter, og at profesjonelle aktører står bedre rustet til å håndtere ulike utfordringer hvis de gjør så i samarbeid med andre (Edwards, 2010). Profesjonelle kan utvikle en evne til å ta bedre vare på kraften i det tverrprofesjonelle samarbeidet (Edwards, 2010; Fossestøl, 2004). Det handler om at vi samarbeider i økende grad på tvers av organisasjonen, i og mellom arbeidsgrenser i samhandling med andre profesjonelle. Fordi samfunnets kompleksitet i stadig større grad krever velfungerende tverrprofesjonelle samarbeid, handler det om at man må ha evne til å anerkjenne hverandre som likestilte aktører, og man må kjenne til andre aktørers ressurser og kompetanse (Edwards, 2010). I dette tverrprofesjonelle samarbeidet hevdes det at det er sannsynlig å kunne legge til rette for et samarbeidet preget av en relasjonell handlekraft. Handlekraften dannes på bakgrunn av inngående kjennskap til andre aktørers kompetanse og særskilte ressurser, og særlig også hver enkelt praksis og erfaringskunnskap. Ved å aktivt gå inn for å bli kjent med hverandres styrker og ressurser som likestilte profesjonelle aktører, vil det kunne bygges relasjoner basert på åpenhet og tillit, som kan bidra til å styrke det tverrprofesjonelle samarbeidet på ulike måter. Edwards (2010) påpeker at det er en evne som kan bli lært. Både i organisasjoner og i samfunnet som helhet betraktes tverrfaglig samarbeid som en viktig ressurs. Mye forskning har belyst hvilke barrierer som generelt eksisterer i samarbeid mellom ulike aktører, fag og sektorer, men det er derimot lite forskning som har belyst hvilke tiltak som kan iverksettes for å skape godt tverrprofesjonelt samarbeid. Derfor er hensikten med denne oppgaven å undersøke hvordan profesjonelle aktører jobber med et konkret verktøy for å bedre imøtekomme samfunnets relasjonelle vending. På bakgrunn av dette er følgende problemstilling formulert: Hva er relasjonell handlekraft? Hva er premissene for utvikling av relasjonell handlekraft? Kan det være slik at et bestemt verktøy kan tilrettelegge for relasjonell handlekraft? Problemstillingen innebærer at oppgaven har interesse for teorier om tverrprofesjonelt samarbeid og på hvilke måter et verktøy kan legge til rette for relasjonell handlekraft. For å belyse disse spørsmålene undersøker jeg først vilkårene for hvordan tverrprofesjonell samarbeid og utviklingen av relasjonell handlekraft forstås i Edwards teoretiske perspektiv. Deretter benyttes informasjon fra intervjuer med seks mellomledere i en organisasjon for å undersøke hvordan innsikter i det teoretiske perspektivet kan framtre i praksis, samt om bruken av et konkret verktøy kan legge til rette for dette. Informantenes rolle og posisjon i organisasjonen er interessant da de inntrer i et forventningsfullt krysspress. Det vil si at deres rolle og posisjon handler i stor grad om å være bindeleddet mellom virksomhetens strategiske og operative nivå. De har ansvar for en del av virksomhetens forretningsprosesser, samtidig som de har personalansvar. Ved å bruke Edwards (2010) rammeverk som utgangspunkt for studien, viser analysen av intervjuene flere interessante aspekter. Begrepet tverrprofesjonelt samarbeid har vist seg å bidra til å forstå bedre måten de utvalgte lederne samarbeider med andre aktører på, i tillegg til at det er en premiss for utvikling av relasjonell handlekraft. Studien har også avdekket ulike former for tverr-etatlig samarbeid, og viser sider ved hvordan den relasjonelle vendingen har preget arbeidslivet i organisasjonen. Oppgaven diskuterer hvorfor det kan være slik at profesjonelle aktører er avhengige av å ha et velfungerende tverrprofesjonelt og tverr-etatlig samarbeid, og det diskuteres hva et slikt samarbeid kan bestå av. Dette bringer diskusjonen over på relasjoner og samhandling, og viser at det er andre aspekter enn fag, rolle og stillingsbetegnelse som blir viktig for å oppnå gode tverrprofesjonelle samarbeid. Begrepet relasjonell handlekraft står sentralt i denne oppgaven, og oppgaven undersøker også hvorvidt bruken av et konkret verktøy kan legge til rette for dette. Sentrale egenskaper for utvikling av relasjonell handlekraft er innsikt i andre samarbeidspartneres ressurser og kompetanse. Oppgaven diskuterer i hvilken grad bruken av styrkekort-verktøyet kan bidra til at man oppnår innsikt og kunnskap om andres ressurser. Sentrale funn viser at verktøyet kan legge til rette for dette fordi verktøyet bidrar til å skape en felles arena for kunnskapsdeling, der de ulike aktørenes ressurser kan løftes frem og diskuteres. Det viser seg at mellomlederne bruker verktøyet for å dele konkrete erfaringer fra sin arbeidshverdag med sine medarbeidere og kolleger. Oppgaven diskuterer på hvilke måter dette kan bidra til at man oppnår den nødvendige kunnskap om andre slik at den relasjonelle handlekraften kan komme frem. Dersom man ønsker at det tverrprofesjonelle samarbeidet skal bedres og at den relasjonelle handlekraften kan vokse frem, er det viktig at aktørenes ulike kunnskap, forståelse og bidrag i et samarbeid blir tydeliggjort. Det er viktig at verktøyet kan legge til rette for at alle deltakerne blir godt kjent med hverandre, slik at de kan danne seg innsikt i andres forståelses- og handlingsgrunnlag. Oppgaven analyserer og diskuterer inngående på hvilke måter verktøyet kan anses som en ressurs inn i en slik arena. Funn viser blant annet at det er svært varierende bruk av verktøyet i organisasjonen. Det diskuteres hva årsaker til dette kan være, og om det kan være slik at fordi verktøyet kan brukes i ulike situasjoner er det sentralt på hvilke måter man tilrettelegger for bruken. Oppgaven er derfor opptatt av å se på hvilke måter lederne tilrettelegger for anvendelse av verktøyet og hva de selv tenker og opplever at det kan bidra til. Hvis det tverrprofesjonelle samarbeidet består av aktører som anerkjenner hverandre som profesjonelle og sosiale aktører, hvor medlemmene trekker på hverandres styrker der den enkelte er faglig og sosial sterk, kan det være at den relasjonelle handlekraften kan utvikles. I tillegg til disse faktorene er det viktig at man evner å møte hverandre på en god måte. At man viser ydmykhet og forståelse for hverandre og for andres ressurser og kompetanse. Det kan også vise seg at respekt mellom aktørene og deres kunnskaper og ressurser er en viktig faktor for å kunne trekke på hverandres styrker og bidrag. Sentrale funn viser at styrkekort-verktøyet evner å legge til rette for at det utvikles en forståelse og anerkjennelse for deltakernes forskjelligheter. Det kan se ut til at jo bedre forskjellene mellom deltakerne kommer til syne, desto bedre kan lederne organisere og tilrettelegge for oppgaveløsning basert på den innsikten. Oppgaven diskuterer videre i hvilken grad verktøyet kan legge til rette for utvikling av relasjonell handlekraft. Analysen basert på materialet som er samlet inn, kan tyde på at sentrale elementer i den relasjonelle handlekraften ikke blir adressert gjennom bruken av verktøyet. Det diskuteres om det er sannsynlig at et konkret verktøy alene kan bidra til at de ulike elementene i den relasjonelle handlekraften kan aktiveres. Slik oppgaven antyder er bildet komplekst, og en enkel undersøkelse kan vanskelig være et kvalitativt bidrag inn i denne diskusjonen. | nor |