"Bege dig jag vet inte vart..." En analyse av karakteren Noras individuasjonsprosess i Maria Gripes roman Agnes Cecilia – en sällsam historia

Abstract

Maria Gripe (1923–2007) var en av Sveriges mest verdsatte forfattere av barne- og ungdomslitteratur. I denne avhandlingen undersøker jeg en av hennes ungdomsromaner: Agnes Cecilia – en sällsam historia (1981). Romanen tilhører de sentrale verkene og inngår i den nye vendingen i Gripes forfatterskap som starter med Tordyveln flyger i skymningen (1978) og fortsetter med den aktuelle romanen Agnes Cecilia – en sällsam historia samt den påfølgende skyggetetralogien. Bøkene har det til felles at de har mye mystikk og spenning samtidig som filosofiske, psykologiske og åndelige temaer er gjennomgående. Agnes Cecilia – en sällsam historia handler om 14-årige Nora som mistet foreldrene i en bilulykke da hun var liten og som nå har flyttet inn i et gammelt hus med sin fosterfamilie. I dette huset begynner uforklarlige ting å skje som kan knyttes til Noras slekt bakover i tid. Gjennom romanen følger leseren Noras søken på flere plan mot å finne et tryggere ståsted i seg selv og egen identitet. Flere forskere har påpekt at Gripe var inspirert av Carl Gustav Jungs psykologi. Jeg mener det jungianske perspektivet hos Gripe virker spesielt relevant her. Det overordnede målet med analysen er derfor å se på hvilken måte det jungianske begrepet individuasjonsprosess kan belyse karakteren Noras utvikling. Ut fra dette tolkningsmønsteret kommer hun blant annet i kontakt med arketypene skyggen, animus og Selvet. Arthur Schopenhauers filosofi uttrykkes eksplisitt i boka gjennom flere sitater, og hans teorier blir derfor også vesentlige, om enn på en annen måte enn Jungs. Mens Schopenhauers filosofi anvendes tematisk i teksten, hevder jeg at Jungs psykologi kan sees som et fordekt, implisitt mønster og organiseringsprinsipp. I analysen undersøker jeg denne implisitte strukturen og diskuterer symbolbruk som støtter opp under denne. Gripes drøfting av eksistensielle temaer bidrar til at romanen også kan treffe voksne lesere. I kapittel 2 – Teoretiske innfallsvinkler, ser jeg derfor på mulige målgrupper. Her trekker jeg inn ulike definisjoner på ungdomslitteratur samt begrepene all-alder-litteratur og crossover. Jeg diskuterer også sjangertilhørighet med time fantasy som en sentral betegnelse. Videre settes Schopenhauers filosofi i forbindelse med Jungs psykologi – her er vilje og det kollektivt ubevisste viktige stikkord, samt synet på døden og reinkarnasjon. Hovedvekten i kapittelet legges imidlertid på jungiansk teori da denne brukes gjennomgående i den påfølgende analysen. Jeg konkluderer med at jungiansk psykologi egner seg godt som analyseverktøy fordi den rommer både det åndelige og psykologiske tolkningsalternativet man finner i romanen. Også individuasjonsprosessen er en relevant og fruktbar innfallsvinkel til å forstå karakteren Noras indre utvikling. Dette perspektivet står etter mitt syn ikke i motsetning til en mer realistisk tolkning, men komplementerer og utvider denne.