| dc.description.abstract | PROBLEMOMRÅDE Dette er en studie om menneskelige ressurser i endringsprosesser. Ser vi til terapiforskningen viser det seg at klientsentrerte faktorer som mentale og sosiale ressurser spiller en viktig rolle for de resultater man kan oppå i behandling (Duncan og Lambert, 2000). Med inspirasjon fra dette forskningsfeltet ønsket jeg å undersøke betydningen av menneskelige ressurser i endringsprosesser på organisasjonsnivå. Denne sjansen bød seg når et privat helseforetak ønsket å implementere AI og styrkebaserte verktøy eller artefakter i to av sine tiltak som jobber med vanskeligstilte ungdom. Dette ledet til utformingen av følgende tre problemstillinger: Hvordan kan et bevisst fokus på og anvendelsen av menneskelige ressurser gjennom bruk av styrkebaserte artefakter føre til endring i de ansattes bruksteori? Har de klart å implementere elementer fra AI i rutinene slik at det får forankring i tiltakene og har dette fått følger for hvordan de utfører sin bruksteori? Påvirker kunnskap om de styrkebaserte artefaktene hvordan de tas i bruk? Den siste problemstillingen ble etablert som følge av denne grunn: En gjennomgang av litteraturen om AI (kilde) og positiv psykologi i arbeidslivet (kilder) viste at dette var området som ikke hadde blitt belyst. Jeg fant ingen forskningsrapporter eller studier som hadde dokumentert hvilken betydning kunnskap om AI og de styrkebaserte verktøyene har for hvordan de tas i bruk. Dermed blir dette blant annet oppgavens bidrag. For å besvare problemstillingene i oppgaven har jeg valgt å gjøre det innenfor rammeverket av fagfeltet positiv psykologi i arbeidslivet (Linley m.fl. 2010). Grunnen til det er fordi er tett link mellom hovedteorien i oppgaven, Appreciative Inquiry og forskningsfeltet positiv psykologi. METODE For å besvare oppgavens problemstillinger har jeg anvendt triangulering med intervju som primærkilde. Dette har skjedd innenfor en ramme av et multiple-case design (Yin 2014). Valg av dette designet åpnet opp for å gjennomføre en komparativ analyse av de to tiltakene som Helse Vest (navnet er valgt for å anonymisere) valgte ut for implementering. RESULTATER Resultater fra dette studiet, viser til at kunnskap om AI og de styrkebaserte verktøyene kan i virkeligheten ha stor innvirkning på de ansattes praksis. De miljøterapeutene som hadde tilegnet seg kunnskap om AI og de styrkebaserte verktøyene, etter å ha deltatt på et studium om AI, arrangert av Lent i samarbeid med Høgskolen I Buskerud, viste seg å ha en dypere forståelse for verktøyene, sammenlignet med de av miljøterapeutene som ikke hadde gått på dette studiet. Det var spesielt store kontraster mellom miljøterapeut 1 i det Blå huset, og miljøterapeut 5 i det Grønne huset, sammenlignet med de miljøterapeutene som ikke hadde bakgrunnskunnskap fra AI studiet. Det viste seg at kunnskap om AI, styrkekort og det anerkjennende intervjuet, virket tydelig inn på deres praksis. Mens miljøterapeut 1 og miljøterapeut 5 hadde flere eksempler å vise til som demonstrerte hvordan de tok dette i bruk sammen med ungdommen, så hadde de miljøterapeutene med mindre bakgrunnskunnskap knapt noen erfaringer å vise til. Men det viste seg også at det var store forskjeller mellom miljøterapeutene 1 og 5 sammenlignet med 3 og 7, som også hadde bakgrunn fra AI studiet. Sist nevnte befant seg til tider på samme praktiske nivå som de miljøterapeutene uten bakgrunnskunnskap. Dette betyr at evnen til å forene ny teori i praksis er en viktig ressurs i endringsprosesser. Resultatene av den andre analysen som omhandler implementeringen av AI i de øvrige rutinene ved det Blå og det Grønne huset, viste at det var likheter og forskjeller. I rutinen overlapp, hadde det Grønne huset innført et punkt de kalte: Hva har vi fått til spesielt bra på denne vakten? Dette skapte et rom for deling av mestringsopplevelser. På denne måten ble de ansatte bevisste på hverandres ressurser. Enkelte av miljøterapeutene kunne vise til eksempler, hvor dette hadde bidratt til at de klarte å løse problemer som oppsto i huset. Det Blå huset derimot, brukte fortsatt noe som minnet om en tradisjonell form for problemløsning når de sto overfor utfordringer, i stedet for å utnytte de ressursene som befinner seg i tidligere mestringsopplevelser. I den andre rutinen vaktrapporter, var det identiske forhold på tvers av de to casene. Implementeringen av positive anmerkninger hadde så langt ikke ført til noe dypere innsikt i ungdommens ressurser, eller bidratt til endringer i de ansattes praksis. | nor |