Undervisningsmetodens betydning for elevenes demokratiske kompetanse.

Abstract

Skolen har en helt sentral plass i den demokratiske dannelsen og opplæringen, noe som særlig kommer til utrykk i dannelsesdokumenter som læreplanen. Den norske læreplanen uttrykker klare ambisjoner og mål om hva demokratiopplæringen i skolen skal utrette. Samtidig sier den lite om hvordan skolen skal gjennomføre de ulike målene, for å gi elevene den demokratiske kompetansen de trenger for å utvikle seg til reflekterte samfunnsborgere. Læreplanen gir lærerne metodefrihet, som i praksis vil si at den enkelte lærer sitter med ansvaret for å utforme demokratiopplæringens hvordan. Dette kan føret til at det kan være stor variasjon i undervisningsmetodene som vektlegges i demokratiopplæringen. Både fra skole til skole, men også fra klasserom til klasserom. Det kan derfor være interessant å finne ut om det finnes en sammenheng mellom undervisningsmetodene som vektlegges i demokratiopplæringen og elevenes demokratiske kompetanse. Det er nettopp dette spørsmålet som reises i denne avhandlingen. I avhandlingen skisseres det et normativt teoretisk rammeverk, som bygger på teoriene til John Dewey, Emile Durkheim og Jürgen Habermas. Teoriene kan bidra til å gi et bilde av hvordan ulike undervisningsmetoder kan benyttes i skolens demokratiopplæring, for å fremme elevenes demokratiske kompetanse. Undersøkelsen er en kvalitativ studie, hvor problemstillingen er forsøkt besvart ved hjelp av kvalitative intervjuer. Undersøkelsen er gjennomført ved en skole på Østlandet. Ved skolen ble to lærere, og tre elever fra hver av deres samfunnsfagklasser intervjuet. Seks elever til sammen. I analysen av intervjuene benyttes en fenomenologisk analyse, som er ute etter å finne meningen i deltagernes uttalelser ut fra deres egen livsverden. Det empiriske materialet som er samlet inn i denne studien viser naturlig nok variasjon i hvilke undervisningsmetoder elevene foretrekker, eller mener egner seg i demokratiopplæringen. Lærerne som underviser de to klassene, viser også til ulik undervisningspraksis i intervjuene. Allikevel er både lærere og elever enige om at det eksisterer en sammenheng mellom undervisningsmetodene som praktiseres i demokratiopplæringen og elevenes demokratiske kompetanse. Begge lærerne uttrykker at det er viktig med elevaktive undervisningsmetoder i demokratiopplæringen, allikevel blir det ofte lagt vekt på lærerstyrt undervisning i praksis. I drøftingen vil slike resultater diskuteres, og sammenlignes med nyere forskning som den internasjonale CIVIC - undersøkelsen.

The school has a central place in the democratic formation and training , which in particular is expressed in the formation documents curriculum. The Norwegian curriculum expresses clear ambitions and goals of what democracy education in schools should accomplish. At the same time it says little about how the school will implement the various goals, to give students the democratic skills they need to develop into reflective citizens. The curriculum gives teachers the freedom method , which in practice means that individual teachers have the responsibility to design demokratiopplæringens how. This can be made that there may be considerable variation in teaching methods that emphasized democracy education. Both from school to school , but also from classroom to classroom . It may therefore be interesting to find out whether there is a correlation between teaching methods that are emphasized in democracy education and students' democratic competence. This is precisely the question raised in this paper . In the thesis outlines a normative theoretical framework , based on the theories of John Dewey , Emile Durkheim and Jürgen Habermas . The theories can help to provide a picture of how different teaching methods can be used in school democracy education , to promote students' democratic competence. A qualitative study where the issue is tried answered using qualitative interviews. The survey was conducted at a school in eastern Norway. At the school I interviewed two teachers and three students from each of their social studies classes . Six students together . The analysis of the interviews using a phenomenological analysis, which is looking to find meaning in participants' statements from their own life world . The empirical data collected in this study shows naturally enough variety in the teaching methods students prefer or think is suitable in democracy education. Teachers who teach the two classes , also refers to different teaching practices in the interviews. Yet both teachers and students agree that there is a correlation between teaching methods practiced in democracy education and students' democratic competence. Both teachers expressed the importance of student active teaching methods in learning about democracy , yet it is often emphasized teacher-led instruction in practice. In the discussion , such results are discussed and compared with recent research, like the international CIVIC - survey.