| dc.description.abstract | Problemområde Spesifikke språkvansker kan beskrives som vansker med språket som opptrer i fravær av problemer på andre områder som kan forklare språkvanskene. Forekomsten av spesifikke språkvansker er på ca. 7 % (Tomblin et. al, 1997; Hollund-Møllerhaug, 2010). Forskning viser til at mange barn og unge med spesifikke språkvansker også utvikler vansker på andre områder, som emosjonelle og atferdsmessige vansker (Ottem, Thorseng, Duna & Green, 2002). Undersøkelser har også vist at foreldre til barn med spesifikke språkvansker ofte er svært bekymret for barnas vansker på det sosiale området (Pratt, Botting & Conti-Ramsden, 2006). Hensikten med oppgaven er derfor å se på hvilke områder ved sosial kompetanse barn og ungdom med spesifikke språkvansker ser ut til å streve på. Problemstillingen er: Hvilke sosiale vanskeligheter kan vi finne hos barn og ungdom med spesifikke språkvansker? Dette er også en nyttig tilnærming for å kunne komme fram til nye forskningsspørsmål, samt å kunne identifisere hvilke områder det vil være nødvendig å sette inn tiltak på. Metode og kilder Metoden som er brukt for å besvare problemstillingen er litteraturstudie. Det er foretatt en gjennomgang av teori og forskningslitteratur som finnes på området. Kildene består av teoretiske artikler, forskningsartikler og bøker hovedsakelig skrevet på norsk og engelsk. Fem studier som tar for seg det aktuelle problemområdet er valgt ut som empirisk grunnlag for drøftingen. De fleste av disse studiene har sammenlignet en gruppe med spesifikke språkvansker med jevnaldrende med typisk språkutvikling. Hovedfunn Funn som er redegjort for i forskningsartiklene blir drøftet opp mot de elementene som inngår i det å ha sosial kompetanse, og dermed også være i stand til å oppleve mestring i ulike sosiale situasjoner. Sosial kompetanse er, av praktiske grunner, delt inn i fire hovedområder. Det dreier seg om 1) å ha kunnskaper om, eller forståelse av, sosiale spilleregler og forhold, 2) å ha utviklet praktiske sosiale ferdigheter, 3) holdninger og følelser knyttet til seg selv og andre, når det gjelder deltakelse i sosiale sammenhenger og til sist 4) reell sosial fungering i ulike situasjoner. Barn og ungdom med spesifikke språkvansker som er undersøkt i de utvalgte studiene strever mer enn jevnaldrende med typisk språkutvikling innenfor alle de identifiserte områdene av sosial kompetanse. I tillegg til at de har svakere sosiale kunnskaper og ferdigheter enn jevnaldrende med typisk språkutvikling ser de ut til å ha mer negative følelser knyttet til egen sosial mestring, som lavere sosial selvtillit og opplevelse av stress i sosiale situasjoner. Til slutt har barn og ungdom med spesifikk språkvansker svakere reell sosial fungering. Videre ser de sosiale vanskelighetene ut til å øke etter hvert som barna blir eldre, noe som understreker viktigheten av å ta vanskene på alvor tidlig, og sette inn tidlige tiltak. Både ekspressive og reseptive språklige ferdigheter ser ut til å ha en sammenheng med sosial kompetanse. Drøftinger og konklusjon Språklige ferdigheter og sosial kompetanse ser ut til å være i et komplekst forhold til hverandre. I studiene pekes det på en mulighet for at språkvanskene påvirker den sosiale utviklingen, men også at dette utvikles parallelt og ikke nødvendigvis har en kausal sammenheng. I det siste tilfellet medfører dette at tiltak mer direkte rettet mot de ulike aspektene ved sosial kompetanse blir aktuelt. Det argumenteres for at tiltakene som vanligvis settes inn for å støtte opp om språkutviklingen ikke ser ut til å være tilstrekkelig for å sikre at barn og ungdom med spesifikke språkvansker utvikler god sosial kompetanse. Funn som tyder på at de sosiale vanskelighetene ser ut til å øke bidrar også som argument for at en bør supplere tiltak rettet mot språklige ferdigheter med tiltak rettet mot utvikling av sosial kompetanse. Foreldre og læreres vurderinger av sosial fungering hos barn med spesifikke språkvansker synes å være sprikende, og foreldrene viser seg å være betydelig mer bekymret enn lærerne. Dette kan skape pedagogiske implikasjoner, og understreker betydningen av samarbeid og en god og tydelig dialog mellom hjem og skole. | nor |