Abstract
Denne avhandlingen tar for seg gullbrakteater i depoter fra Vest-Agder og Rogaland i folkevandringstid. Gjennom en analyse av brakteatdepoters topografiske plassering, argumenterer jeg for nedleggelser av brakteater som en bevisst strukturerende handling i en rituell kontekst. Dette aspektet er igjen med på å belyse menneskers tilknytning til et fysisk og kognitivt strukturerende landskap. Et fremtredende argument i avhandlingen setter fokus på menneskers forskjelligartede relasjon til sine omgivelser, og hvordan dette kan innvirke på ulike valg av fysiske handlinger i landskapet, samt hvordan slike valg kan være et fundament for konstruksjonen av ulike tradisjoner innenfor gitte samfunn. Brakteatdepotenes sammensetning og marginale karakter vil videre bli drøftet opp mot aspektet om nedleggelser av særegne gjenstander som konfliktløsere i perioder med samfunnsmessige endringer.