| dc.description.abstract | PROBLEMOMRÅDE Ved å reflektere over sin egen praksis, utforske det man oppdager, og undersøke nye handlemåter kan menneskets eget arbeid blir gjenstand for endring. Dette gjelder endring av selvets perspektiver, holdninger, forståelser og viten (Dale, 1993). Dette ønsker jeg å belyse nærmere ved hjelp av et teoretisk materiale. Dette hovedsakelig bestående av Donald A. Schön (2001) sin teori om hvordan den reflekterte praktiker tenker når han eller hun arbeider. Deretter vil Erling L. Dale (1993) sin teori om de tre kompetansenivåene, som danner grunnlag for en profesjonell lærerpraksis forankret i en refleksiv forskning, også bli aktuell. Dette teoretiske materiale, artikulert som fem kategorier for refleksjon vil danne grunnlag for å analysere den refleksjon som kan komme til uttrykk i arbeid. Deretter hvordan disse former for refleksjon kan ha en sammenheng med medarbeidernes læring. På bakgrunn av dette ønsker jeg i denne studien å belyse følgende problemstilling: På hvilke måter kan refleksjon ha en rolle i arbeidshverdagen til ansatte på Krigsskolen, og har disse former for refleksjon noen sammenheng med individenes læring? For at Krigsskolen skal kunne levere et opplæringstilbud som er av høy faglig kvalitet, og faglig oppdatert, er det viktig at skolens ansatte besitter faglig kompetanse, og at skolen hele tiden har fokus på utvikling mot det bedre. I tillegg til formelt utdannede medarbeidere er Krigsskolen også opptatt av å vedlikeholde den kompetansen som ansatte har, samtidig som man ønsker at ansatte hele tiden søker å utvikle seg (Krigsskolen, 2008). I denne sammenheng har jeg valgt å fokusere på de ansatte i organisasjonen, hvor jeg ønsker å studere hvordan man ved og ha en undersøkende holdning til egen yrkespraksis kan utvide egen kompetanse. METODE Oppgavens empiriske materiale er samlet inn gjennom kvalitative intervju med fem ansatte fra offisersutdanningen ved Krigsskolen for Hæren. Formålet med disse intervjuene var å innhente informasjon om informantenes meningsramme og opplevelse. Dette av de handlinger som var relatert til refleksjonen i deres arbeidshverdag, og refleksjonens rolle i forbindelse med deres læring. Dette materiale er videre blitt analysert gjennom en analytisk modell, artikulert som fem kategorier for refleksjon. De artikulerte kategoriene er: - Kategori 1: Refleksjon knyttet til planlegging. - Kategori 2: Refleksjon knyttet til praksis i opplæringssammenheng. - Kategori 3: Refleksjon knyttet til vurdering og evaluering. - Kategori 4: Refleksjon knyttet til egen tankevirksomhet. - Kategori 5: Refleksjon knyttet til utvikling av egen praksis. Analysen tar først for seg disse kategoriene i forbindelse med refleksjon og arbeidsutførelse, deretter vil sentrale elementer bli gjenstand for analysen av refleksjon og læring. HOVEDFUNN Undersøkelsen har noen hovedfunn som indikerer at refleksjon på ulike måter har en rolle i arbeidshverdagen til mine informanter. Hovedfunnene belyser også hvordan refleksjonen som kommer til uttrykk i arbeid kan forstås å ha en sammenheng med individenes egen læring. Refleksjonen kan tolkes som å komme til uttrykk ved at man sparrer med kolleger, og bearbeider egne og andres erfaringer. Deretter reflekterer man over dette i tilknytning til sin egen forståelse, i arbeidet med å utvikle opplærings- og undervisningsprogram. Tid og rom til dette er viktig (Dale, 1993), og er noe informantene hevder å ha til en viss grad. Refleksjonen blir dermed sentral i arbeidet med å utvikle opplæringen. Når det kommer til selve opplærings- og undervisningssammenhengen kan det tyde på at refleksjonen får en sentral rolle også her. Lærere og instruktører åpner for kommunikasjon, og man åpner dermed for usikkerheten ved at man kan få spørsmål og kritiske kommentarer tilbake. Man må som lærere eller instruktører reflektere for å kunne svare eller finne egnet løsning (Schön, 2001). Når opplæringsansvarlige på Krigsskolen vurderer og evaluerer opplæringen er det også grunn til å tro at refleksjonen får en sentral rolle. Med referanse til Schön (2001), reflekterer man for å forstå situasjonen. Mine informanter gir uttrykk for å bruke mye tid på å vurdere og evaluere gjennomføringer, ved å sette seg ned, og reflektere over hva som skjedde, hvordan og hvorfor. Man reflekterer for å knytte erfaringene til kunnskapen som individet besitter. Enkelte informanter utdyper at det til tider kan være vanskelig å finne tid og personer å dele de reflekterte tankene med, men at arbeidsteam og tverrfaglige teammøter til en viss grad stimulerer til dette. Datamaterialet belyser også hvordan særlig en av informantene har et bevisst forhold til å reflektere over tidligere tankevirksomhet. Man reflekterer over det man selv har reflektert tidligere – de kognitive erfaringene. På den måten kan man oppdage hvilke begrensninger og kanskje utviklingsmuligheter som eksisterer ved egen tenkning. Dette er en krevende form for refleksjon, i følge Schön (2001). Det kan tyde på at mine informanter på bakgrunn av egne erfaringer og yrkespraksis – studerer teori, utvikler teori, tenker i begreper, og utforsker elementer som dukker opp i egen refleksjonsprosess. Man driver det Dale (1993) kaller for refleksiv forskning. Refleksjon kommer her til uttrykk ved at man reflekterer over egne og andres erfaringer og tilfører ny kunnskap. Utfordringene er knyttet til tid og rom. Det er ikke alltid man har tid til å tenke over seg selv , og utforske videre, men likevel noe som blir ansett som viktig for å finslipe egen praksis. Refleksjonen blir på den måten en del av arbeidet med å utvikle yrkespraksisen. Mulighetene for å dele og diskutere de litt større temaer, som ikke nødvendigvis handler om den konkrete opplæringen, blir i større grad aktuelt i de litt mer uformelle fora, i gangen, på trappa eller rundt lunsjbordet. Dale (1993) hevder at det er viktig og skape et miljø for en slik refleksiv forskning på arbeidsplassen. En av informantene hevder at det eksisterer et slikt miljø, men at det er opp til den enkelte og praktisere slik refleksiv forskning. Basert på den gjennomførte forskningen er det grunn til å tro at refleksjonen på ulik måter kommer til uttrykk i arbeidshverdagen. Refleksjon knyttet til kategori 1, 2 og 3 virker å komme til uttrykk først og fremst i forbindelse med utvikling, gjennomføring og vurdering av opplæring. En indre bearbeidelse av praktiske og kognitive erfaringer danner grunnlag for å utvikle opplæringsprogrammer som er av faglig kvalitet og relevans. Læringen blir også sentral, man endrer perspektiver, holdninger og meninger, og man utvikler sin viten mens man arbeider. Refleksjon og læring tilknyttet dette arbeidet forstås å bli en sentral del av mine informanters arbeidshverdag, og tolkes som en naturlig del av yrkespraksisen. Refleksjon knyttet til kategori 4 og 5 virker også å ha en rolle i arbeidshverdagen, men ikke i like stor grad knyttet til planlegging, gjennomførelse og vurdering av opplæringsaktiviteter. Heller relatert til individenes egen søken etter kunnskap. Basert på at man ønsker å utvikle sin kompetanse, utvikle sin yrkespraksis, og kunne tilføre ny kunnskap i yrkespraksisen blir den refleksive forskningen sentral. Læringen tilknyttet den refleksjonen som kommer til uttrykk i denne delen av arbeidet er også en realitet, men forstås ikke som en like naturlig del av yrkespraksisen. | nor |