Jakten på relevant fagdidaktisk kunnskap - Kunnskapskategorier som analyseverktøy anvendt på matematikk- og samfunnsfagdidaktiske tekster

Abstract

Denne avhandlingen omhandler læreres kunnskaper i to didaktiske fag. Problemstillingen i denne avhandlingen er: I hvilken grad kan Ball, Thames & Phelps (2008) sine kunnskapskategorier brukes som analyseverktøy for leselister (pensum) og studentbesvarelser (FOU-rapporter) i matematikk- og samfunnsfagsdidaktikk? Kunnskapskategoriene til Ball, Thames & Phelps (2008) er utviklet med utgangspunkt i forskningstradisjonen Pedagogical Content Knowledge og Shulmans kunnskapskategorier, og tar sikte på å beskrive de matematiske lærerkunnskapene en lærer trenger. Kategoriene er utviklet blant annet gjennom observasjon av matematikkundervisning. Avhandlingen belyser problemstillingen gjennom følgende forskningsspørsmål: 1. Kan innholdet i kunnskapskategoriene til Ball, Thames & Phelps (2008) finnes i pensum og FoU-rapportene? 2. Hvordan representeres eventuelt innholdet i kunnskapskategoriene til Ball, Thames & Phelps (2008) i pensum og FoU-rapportene? 3. Kan kunnskapskategoriene til Ball, Thames & Phelps (2008) være relevante for samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk? Problemstillingen og forskningsspørsmålene belyses gjennom kvalitativ tilnærming. Metoden som benyttes i avhandlingen er en innholdsanalytisk tilnærming. Undersøkelsen har analysert leselister i matematikk- og samfunnsfagdidaktikk samt FoU-rapporter i samfunnsfagdidaktikk på PPU ved UiO. Kategoriene som analyseverktøy blir undersøkt gjennom to forskjellige analysetilnærminger, dypdykksanalyse der teksten analyseres i sin helhet og grovanalyse som skanner utvalgte deler av tekst med mål for øye å indikere tekstens hovedfokus. Funnene har vist at grovanalysen med operasjonaliseringer av kunnskapskategoriene til Ball et al. (2008) som analytisk verktøy kan indikere hovedfokus i en tekst. Da datakildene er fagdidaktiske impliserer dette at kategoriene kan fungere som beskrivelser av fagdidaktisk kunnskap. Analysene har indikert at det kan finnes eksempler på kategorienes innhold i datakildene. Samtidig er det flere eksempler i datakildene som faller utenfor kunnskapskategoriene. Studien viser at kategoriene til en viss grad har relevans for samfunnsfagdidaktikk, men at flere av definisjonene og avgrensningene som ligger til grunn for kategoriene bør tilpasses faget. I avhandlingen antydes det at kategoriene kan ha et alternativt bruksområde som refleksjonsverktøy for studenter i fagdidaktikk.