| dc.description.abstract | Terrorangrepene mot New York og Washington D.C. 11. september 2001 utløste ikke bare krigen mot terror , men også et bokskred man sjeldent har sett maken til, i det minste innenfor sakprosasjangeren. I løpet av de snart tretten årene som har gått siden Osama bin Ladens selvmordsflygere rammet hjertet av den vestlige halvkule, har det blitt publisert utallige artikler, fagbøker og populærvitenskapelige flyplassbøker , hvor terrorismens hvem-, hva-, og hvorfor-spørsmål har blitt besvart, mer eller mindre overbevisende. I en ikke ubetydelig del av denne litteraturen har spørsmålet om religion, det vil si spørsmålet om religion kan bidra til å forklare visse terrorhandlinger, fått spesiell oppmerksomhet, - og spørsmålet har etterhvert blitt gjenstand for en opphetet debatt. På den ene siden har man akademikere og skribenter som hevder at det gir mening å snakke om en eksplisitt form for religiøs terrorisme, som ikke bare er betinget av aktørenes religiøse trosforestillinger, men som også skiller seg kvalitativt fra tradisjonell sekulær terrorisme. Mot dette har det blitt argumentert at andre forhold, som for eksempel fattigdom, sosial fremmedgjøring eller utenlandsk okkupasjon, forklarer terrorismen langt bedre enn religion. De siste årene har det også kommet til en tredje gruppe som avviser premisset for debatten, nemlig at det i det hele tatt skulle være mulig å skille mellom religiøse og sekulære fenomener. I denne masteroppgaven ser jeg nærmere på denne diskursen, slik den utspiller seg i det jeg har valgt å kalle 9/11-litteraturen, det vil si litteratur som drøfter spørsmålet om reli-gion og terrorisme, som har blitt publisert i tidsrommet mellom 9/11 og dags dato. Min overordnede hypotese er at de ulike svarene på spørsmålet om hvor religiøs den religiøse terrorismen er, først og fremst er et spørsmål om hva slags religionsforståelse man legger til grunn for de respektive analysene. Jeg nærmer meg 9/11-litteraturen på tre måter: Historisk, dis-kursanalytisk og empirisk. I den historiske delen gjør jeg rede for David Rapoports innflytelsesrike fremstilling av terrorismens historie. I diskursanalysen viser jeg hvordan ulike begrepsmessige og teoretiske forutsetninger bidrar til å skape ulike virkeligheter , og følgelig ulike svar på spørsmålet om religionens betydning i moderne terrorisme. I den empiriske delen appliserer jeg de ulike diskursene på et utvalg aktuelle caser. Jeg argumenter for en moderat form for historisk idealisme, og at det er mulig å snakke om religiøs terrorisme, på samme måte som man kan snakke om andre religiøse fenomener. Religion bør forstås som en andreordens kategori – et analytisk verktøy – og ikke som betegnelse for et universelt fenomen med en felles essens. Under slike forutsetninger kan begrepet religiøs terrorisme være formålstjenlig, - hvis ikke uomgjengelig. | nor |