| dc.description.abstract | Fra midten av 2000-tallet har det oppstått nye organiseringsformer innenfor barnehagedrift. Dette har ført til barnehagebygg som i større grad enn tidligere er bygget etter mer åpne og fleksible løsninger. Etter år 2005 er de fleste nye barnehager som etableres, bygget for å legge til rette for nye organiseringsformer (Vassend mfl. 2011). Det mest allmennkjente og brukte begrepet for de nye organiseringsformene er basebarnehage. Ved organisering som basebarnehage, er mye av barnas leke- og oppholdsarealer gjort felles og tilgjengelig for alle i barnehagen. Ofte kjennetegnes basebarnehagene ved å ha etablerte spesialrom eller verksteder. Det er ulike måter å organisere basebarnehagene innad, og man kan finne forskjellige indre strukturer hvor barnehagene organiserer bruk og tilrettelegging av spesialrommene/ verkstedene på ulike måter. I mange av basebarnehagene deles barna inn i grupper/baser etter samme prinsipp som barna i avdelingsbarnehagene blir delt inn i avdelinger. Det kan virke som at basebarnehagene får en noe negativ fremstilling i offentlige debatter, hvor de ofte blir beskrevet som både store og uoversiktlige (Svendsen 2010, Ytreberg 2010, NRK 2010). Det er per i dag gjort lite forskning som ser direkte på barnehagens organisering når det kommer til hvordan en bruker det fysiske miljøet. I sin doktoravhandling; Det moderne barn og den fleksible barnehage. En etnografisk studie av barnehagens hverdagsliv i lys av nyere diskurser og kommunal virkelighet løfter Monika Seland (2009) frem problemstillinger i spenningsfeltet mellom barnehagens areal og funksjon. I tillegg til en rekke politiske problemstillinger, stiller hun kritiske spørsmål ved barns hverdagsliv i basebarnehager, belyst gjennom observasjoner som er gjort gjennom et fem måneders langt feltstudie i én kommunal basebarnehage. Buvik (mfl.2003) viser i sin rapport Utforming av barnehager. På leting etter barneperspektivet, eksempler på to barnehager som gikk fra tradisjonell avdelingsdrift til baseorganisering. Begge barnehagene rapporterer om positive fordeler ved den nye organiseringen. Det er tydelig at det i for liten grad er forsket på de nye barnehagene. Av forskning som er gjort savnes det større omfang av datagrunnlaget det støttes på. Da vi ser fra mitt datamateriale at det er store forskjeller mellom basebarnehager, vil det være grunn for å mene at det er behov for en mer nyanser forskning på feltet. Denne studien fokuserer på barnehagens fysiske miljø i avdelingsbarnehager og basebarnehager. Ved å studere barnehager av ulik organisering vil man kunne undersøke hvilke forskjeller og eventuelle fellestrekk det vil være mellom basebarnehager og avdelingsbarnehager. Med utgangspunkt i dette er følgende forskningsspørsmål formulert; Forskningsspørsmål 1: Hvordan brukes barnehagens fysiske miljø, og i hvilken grad mener de ansatte at det er tilrettelagt for bruk? - Er det forskjeller mellom barnehager av samme organiseringsform? - Er det forskjeller mellom barnehager med ulik organiseringsform? Forskningsspørsmål 2: Er det samsvar mellom bruk og tilrettelegging av barnehagens fysiske miljø, innenfor avdelingsbarnehagene og basebarnehagene? For å undersøke barnehagens fysiske miljø tas det utgangspunkt i tolkninger fra de offentlige dokumentene, barnehageloven (2005) og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet 2011). | nor |