| dc.description.abstract | Problemområde Profesjoner betraktes gjerne som grupper som rår over store deler av samfunnets ressurser. Som velferdsstatens portvakter anses de gjerne som grupper med definisjonsmakt og forvaltere av kunnskap (Molander og Smeby, 2013). Det moderne kunnskapssamfunnet byr imidlertid på nye utfordringer for profesjonsfeltet. Det stilles i økende grad krav til at profesjonsutøvere skal være faglig oppdaterte, utøve en kunnskapsbasert praksis og til en hver tid inneha nødvendig kompetanse. Sosialt arbeid synes i den forbindelse å stå i en interessant posisjon, da kunnskapsgrunnlaget deres gjerne har vært karakterisert som hverdagslig og praksisbasert (Levin, 2004). I denne oppgaven undersøkes derfor hvilke kunnskapsressurser sosialarbeiderne benytter i søken etter ny kunnskap i arbeidslivet, og hvilke forhold som synes å påvirke bruken av disse ressursene. Formålet med oppgaven er dermed å bidra til bredere innsikt i den moderne sosialarbeiders tilknytning til kunnskap og kunnskapsressurser. Det teoretiske rammeverket i oppgaven hviler primært på begrepssettet til Karin Knorr Cetina og Jan Nespor. Med utgangspunkt i Nespors forståelse av «kunnskap i rom» synliggjøres sosialarbeidernes bruk av lokale og globale kunnskapskilder. Videre undersøkes forhold som antas å påvirke utøvernes kildebruk. Gjennom begrepene innrullering, kunnskap i tid og studievaner påvises det hvordan disse aspektene påvirker sannsynligheten for bruk av kunnskapskilder. De fire kunnskapskildene som undersøkes er kolleger/overordnede, Internett, fagbøker/tidsskrifter og fagfolk utenom jobben. Datagrunnlaget gir primært innsikt i profesjonens mikropraksiser hva gjelder kildebruk. Analysefunnene ses imidlertid i lys av bakenforliggende forhold som indirekte synes å virke inn på profesjonsfeltet, eksempelvis krav fra myndighetene. På den måten gis det en overordnet fremstilling av sosialt arbeid som profesjon og kunnskapsfelt. For å ramme inn sosialarbeidernes kunnskapspraksis benyttes Knorr Cetinas begreper kunnskapsmaskineri og kunnskapskultur. Termene fungerer som en overgripende kappe for oppgavens analyser, teoretiske rammeverk og tidligere forskning. Oppgavens problemstilling er: 1) Hva kjennetegner sosialarbeidernes bruk av ulike kunnskapsressurser i søken etter ny kunnskap? 2) Hvilke forhold påvirker hva slags kunnskapsressurser sosialarbeiderne benytter seg av? Metode Undersøkelsene som er gjennomført baserer seg på kvantitativ analyse. Oppgavenes datagrunnlag er hentet fra den longitudinelle surveyundersøkelsen StudData, en database som er etablert og utviklet av Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Utvalget i oppgaven består av barnevernspedagoger og sosionomer fra alle utdanningsinstitusjoner med disse to utdanningene. I oppgaven undersøkes respondentenes svar på spørreundersøkelsene de fikk tildelt siste studiesemester, våren 2007, samt tre år etter endt utdanning, våren 2010. Selv om analysene i oppgaven primært beror på data fra sistnevnte undersøkelse, benyttes svarene fra siste studiesemester for å undersøke hvor vidt studievaner påvirker bruken av kunnskapskilder. Funn og hovedkonklusjoner I analysene fremkommer det at sosialarbeiderne hovedsakelig synes å søke kunnskap i det lokale rommet; overordnede og kolleger er den kunnskapsressursen utvilsomt flest respondenter ofte benytter seg av. I tillegg viser de multivariate analysene blant annet at en positiv vurdering av opplæringen og at kunnskapsutvikling begrunnes med endringer på arbeidsplassen gir økt sannsynlighet for rådsøking hos kolleger. Funnene indikerer at denne kilden betraktes som mest betydningsfull i utøvernes daglige arbeid. Samtidig fremstår også Internett som en relativt hyppig benyttet kunnskapskilde. Sannsynligheten for bruk av nettet synker imidlertid når opplæringsperioden anses som positiv. Det presenteres i den forbindelse en mulig forklaring om at Internett primært tas i bruk i mangel på alternative og egnede kilder til kunnskap på lokalt nivå. Fagbøker og tidsskrifter benyttes relativt sjeldent av respondentene, og bruken av denne kilden er betydelig lavere enn i andre profesjoner. Når det kontrolleres for bakenforliggende variabler er det kun en egeninteresse for kunnskap som gir økt sannsynlighet for denne kunnskapsressursen. Funnet relateres til trekk ved sosialarbeidernes kunnskapsbase og yrkesfelt, men også til profesjonsutfordringer i nåtidens kunnskapssamfunn. I forbindelse med målet på studievaner har det i tidligere profesjonsforskning blitt påvist en sammenheng mellom aktive studievaner og bruk av fagbøker/tidsskrifter. Tilsvarende samsvar er ikke tilstede hos sosialarbeiderne. At sosialarbeidere primært benytter lokale rom i søken etter ny kunnskap kan sies å få ulike følger. Kunnskapsutvikling vil foregå i nær sammenheng med praksis, og slik sett bidra til at individuell og organisatorisk læring smelter sammen. Manglende bruk av globale rom byr imidlertid på noen utfordringer, da det blant annet vanskeliggjør faglig oppdatering og endring av eksisterende praksis. Til dette innvendes det at faglig fornyelse og bruk av globale rom ikke nødvendigvis er like viktig for alle deler av sosialarbeiderprofesjonen; noen stillinger vil trolig kunne ha mindre behov for slik fornyelse. Det fremmes derfor et forslag om at det i omtaler og studier av sosialt arbeid bør differensieres mellom former for yrkesutøvelse. På den måten kan det bedre tilrettelegges for relevante kunnskapsressurser i stillinger som krever faglig fornyelse. | nor |